Reading for uke 4 – 2019

Da var det ny uke og tid for en ny reading. Vi har allerede kommet til uke 4. Dette er i følge kortene en uke for refleksjon og det å bruke tid på å skape en kontakt med sitt indre selv. Sitt hjerte. Sin sjel.

For denne readingen for uken så har jeg brukt orakelkortstokken «Work Your Light» av Rebecca Campbell.

Kortet for mandag og tirsdag er:

Reading med orakelkortstokken "Work Your Light".

Hva eller hvem trigger deg?

Dette kortet kommer med et budskap til deg om å reflektere over spørsmålet over her. Hvilke situasjoner og mennesker er det som trigger deg? Og hvordan trigger dem deg?

Alt vi opplever her i verden reflekterer tilbake til oss det som vi ser som sannhet. Tror vi på at verden er god og kjærlig har vi lettere for å se all godheten og kjærligheten enn om vi tror på en verden full av frykt og hat. Det er viktig å fokusere på det gode, fremfor det vonde. Det gjelder i alt vi foretar oss, ikke bare på vårt syn på verden!

Mennesker kan også reflektere oss, både på godt og vondt. Mennesker du misliker kan trigge punkter i deg som trenger å heales. Og mennesker du liker, og kanskje også setter på en pidestall, kan reflektere lyset du selv har inni deg.

Dette er dagene for refleksjon, med andre ord. Men også healing på ulike plan.

Kortet for onsdag og torsdag er:

Reading med orakelkortstokken "Work Your Light".

Med dette kortet ønsker englene å fortelle deg at det er på tide å gi sjelen din oppmerksomhet. Det er på tide å lytte til hjertet ditt. Det er på tide å lytte til sjelen din. Alle svar du søker finnes inni deg. Du må bare være stille lenge nok til å høre disse.

Utvikle en rutine hvor du gjør det som du føler deg kallet til å gjøre. Du kan meditere, skrive dagbok, eller gjøre noe annet som du føler skaper en kontakt med sjelen og hjertet ditt.

Kortet for helgen er:

Reading med orakelkortstokken "Work Your Light".

Dette kortet er i grunn en fortsettelse på de to andre kortene for uken. Alle tre kortene for denne uken bringer nemlig med seg budskapet om refleksjon og det å lytte til sitt indre.

Ikke se etter budskap og veiledning utenfor deg selv. All den visdommen du trenger finnes inni deg. Tro på deg selv! Du er orakelet.

Akkurat som resten av denne uken anbefaler englene deg til å starte en spirituell rutine som skaper kontakt med ditt indre, men også med selve Universet. Vi er alle ett! Mediter og ta deg tid til selvpleie.

Vibrasjonen din øker og du er en søyle av lys!

Dine åndelige hjelpere og andre lysvesener står klare til å hjelpe deg med hva det enn måtte være. Ved å skape deg en spirituell rutine vil du ikke bare få en dypere kontakt med deg selv. Du vil også knytte sterkere bånd med ditt åndelige team.

Det var denne ukens veiledning. Håper readingen falt i smak! Ønsker deg en magisk uke fylt med indre visdom!

Hva synes du om denne ukens reading? Resonerte den ved deg?

Namaste.

Tilbake på skolebenken.

Nå kan jeg faktisk for alvor si at jeg er tilbake på skolebenken. Dette er noe jeg trodde at jeg aldri kom til å gjøre. Ikke fordi jeg ikke likte å være student, men nettopp fordi jeg ikke har hatt nok tro på meg selv. Jeg har ikke hatt nok tro på at en høyere utdanning kunne være noe for meg. Noe som jeg kunne få til. Ikke før nå.

Jeg har alltid likt meg på skolen, men av flere grunner så ble det bare til at jeg tok yrkesfaglig utdanning (Service og Samferdsel) og gikk rett ut i arbeidslivet etter det. Hovedgrunnen til at jeg ikke valgte å gå videre på Påbygg var vel kanskje helsen. Men også min dårlige selvtillit og det at jeg gav de begrensningene jeg har altfor mye makt. Og så var det det med hvilken retning jeg skulle ha gått etter Påbygg. Det hadde jeg heller ingen anelse om. Dermed ble det som det ble. Ut i arbeidslivet etter fullført to-årig videregående skole

Tilbake på skolebenken.

Jeg har de siste par årene forandret meg mye når det kommer til det med troen på meg selv. Jeg har enda en lang vei å gå før jeg kan si at selvtilliten og selvbildet mitt er veldig bra, men mye bedre enn det var er det i alle fall. Jeg har mer troen på meg selv. Jeg ser annerledes på de begrensningene jeg har. Jeg lar meg ikke like lett tas til fange av illusjoner som egentlig ikke eksisterer. Jeg våger å gå ut av komfortsonen og ha det litt ubehagelig. Jeg våger å sette meg mål og ha ambisjoner på en helt annen måte enn før, med andre ord.

Jeg har vel egentlig i alle år visst at jeg vil gjøre noe mer enn det jeg har gjort sånn med tanke på jobb og arbeidsliv, men jeg har aldri helt visst hva dette noe er. Det er bare cirka tre måneder siden jeg har funnet ut hvilken retning som kan passe meg ganske bra. Og det mye takket være min tidligere sjef.

Jeg gikk til min tidligere sjef og sa at jeg tenkte å ta et ett-årig kurs i coaching, noe som kunne kombineres med jobb. Jeg tenkte at dette var å satse høyt og drømme stort. Ut av komfortsonen ville det i alle fall være. Men min tidligere sjef fikk meg til å se andre muligheter. Han pushet meg med andre ord enda lenger ut av komfortsonen min. Det er han som fikk meg til å satse på en formell utdannelse. En universitetsutdannelse altså. Og siden jeg kun har 2-årig yrkesfagutdannelse fra før så må jeg da altså ta Påbygg først. Dette har jeg valgt å ta på privatistskole og skolen jeg har valgt er Metis. Dette av litt forskjellige grunner. Selv om det skal sies at begge skolene jeg så på var sterke kandidater og det var vanskelig å bestemme seg for hvilken jeg skulle velge.

Tilbake på skolebenken. Ha mot til å satse høyt og drømme stort.

Alt dette har da altså ført til at jeg nå kan skrive at jeg er blitt student igjen. Denne uken har jeg nemlig vært på forkurs i matematikk, noe som var inkludert i prisen. Dette forkurset var fra tirsdag til fredag. Det var i grunn et repetisjonskurs. Vi gikk nemlig igjennom mye forskjellig, og jeg er så glad for at jeg dro på dette.

Det er ikke bare bare å sette seg på skolebenken igjen etter over 10 år kan jeg si. Jeg har jo ikke brukt noe særlig av det som jeg lærte på skolen etter endt utdanning og mye har derfor gått i glemmeboken. Derfor var det veldig greit med en liten kick-start før skolen begynner for alvor neste uke. Alt vi har lært ligger jo i bakhodet, det gjelder bare å få hentet det frem igjen. Jeg er ved godt mot og har troen på at det kommer til å gå kjempefint!

Det var også kjempekjekt på skolen og jeg har hatt godt med energi hele uken. Og det til tross for tidlige morgener og lange dager. Det har vært en fantastisk følelse å kjenne på at jeg synes det var like kjekt på skolen som det jeg husker. For jeg likte meg godt på skolen jeg. Håper bare det varer også, og at det ikke bare er slik nå fordi det er nytt og spennende.

Så så mye mer tror jeg ikke jeg skal si. Jeg ville i grunn bare dele dette med deg for å få deg til å se at ting du ikke trodde var mulig bare kan dukke opp på magisk vis. Livet kan forandre seg på et lite øyeblikk. Jeg håper også å få deg til å se at det faktisk er mulig å sette seg større mål og ambisjoner enn det som du tidligere har gjort.

Selv om ting alltid har vært på én måte så betyr ikke det nødvendigvis at det trenger å fortsette slik. Om du ønsker en forandring så ta motet fatt og ta en sjanse. Du har ingenting å tape på å prøve. TRO PÅ DEG SELV!

Hvilke mål og ambisjoner har du satt deg for året 2019?

Namaste.

Affirmasjon #7

Da var det på tide med en ny affirmasjon til deg igjen. Ukene flyr og vi er allerede i uke tre av det nye året

Denne ukens affirmasjon er som vanlig hentet fra kortstokken til Louise Hay «Power Thought». Og denne uken handler det om å gi slipp

Affirmasjon: Jeg er villig til å gi slipp
Affirmasjon: Jeg er villig til å gi slipp

JEG ER VILLIG TIL Å GI SLIPP

Jeg frigjør andre til å oppleve det som er meningsfylt for dem, og jeg er fri til å skape det som er meningsfylt for meg.

Bruker du affirmasjoner akktivt i ditt liv?

Namaste.

2-dagers Mediumkurs

Mediumskap. Bildet er funnet på nettsiden til Psycic Student.
Bildekilde: Psycic Student

I helgen var jeg faktisk på mediumkurs både på lørdag og søndag. Det var med andre ord et 2-dagers kurs. Det var Simone Key som holdt kurset og for de som ikke kjenner til henne så kan jeg si at hun er fra England. Hun er også veldig dyktig i det hun gjør! Hun er blant annet lærer på det spiritualistiske colleget Arthur Findlay College som ligger i Stansted, England.

Kurset startet klokken ti både lørdag og søndag, men siden jeg bor i nærheten av kursplassen så jeg slapp heldigvis lang reisetid og trang derfor ikke å stå opp så veldig tidlig. På lørdag sluttet kurset klokken seks og på søndag sluttet det klokken fem. Selv om det var lange dager gikk det greit. Tiden gikk fort. Allikevel så blir vi (i alle fall jeg) jo sliten av å arbeide med energier på denne måten så det var herlig å komme hjem igjen også og kunne slenge seg i sofaen og bare slappe av resten av kvelden.

Øvelser vi var igjennom

Det var et spennende og lærerikt kurs der vi deltakere fikk prøvd oss på flere forskjellige ting innenfor mediumskap. Blant annet:

  • Psykometri
  • Én til én sittinger/readinger
  • Jobbe med åndeverdenen
  • Bringe frem en avdød
  • Jobbe Psychic
  • Plattformarbeid

Psykometri: Det vil si å lese gjenstander. Vi jobbet altså med å hente informasjon fra personlige gjenstander som for eksempel nøkler, ringer, smykker og så videre.

Én til én sittinger/readinger: Her jobbet vi (som du sikkert skjønner) to og to der vi enten jobbet på et psychic nivå eller jobbet ut i fra kontakten med åndeverdenen. Vi hadde også en øvelse der vi jobbet tre og tre og da var den tredje personen sin oppgave å sende energi til «mediumet». Altså hjelpe deltakeren som var «medium» til å holde energien oppe. Hvem som var hvem skiftet vi selvfølgelig på sånn at alle fikk prøvd seg på alt.

Jobbe med åndeverdenen: Går jo ut på å «koble seg på» og få kontakt med åndeverdenen og vårt åndeteam og arbeide ut i fra dette.

Bringe frem en avdød: Her jobbet vi (selvfølgelig) ut i fra kontakten vår med åndeverdenen der målet var å bringe frem en avdød til den deltakeren som vi jobbet sammen med. Vi skulle da kommunisere med den avdøde og komme opp med beviser (og beskrive denne personen/ånden) som deltakeren (personen vi jobbet sammen med) kunne forstå og kjenne igjen.

Jobbe Psychic: Under disse øvelsene jobber vi på et fysisk nivå og informasjonen vi får opp blir derfor ikke formidlet fra åndeverdenen. Energien leses direkte av den deltakeren vi jobbet sammen med.

Plattformarbeid: Dette er når et medium formidler beskjeder fra åndeverdenen til en større gruppe/forsamling. Det var kun to av oss som prøvde oss på dette fordi det var valgfritt. Jeg ble pushet til å gjøre dette av noen av de andre deltakerne og det var egentlig ikke planen. Synes det er forferdelig skummelt å stå foran alle sammen for så å prøve å bringe frem en avdød. Allikevel er jeg glad for at jeg ble pushet til å gjøre dette. Selv om det var ut av komfortsonen så er det jo slik vi lærer.

Lærerik helg og nye bekjentskaper

Det har vært en fin helg sammen med en gjeng utrolig fine mennesker! Veldig kjekt og både prate med og å være sammen med mennesker som deler den store interessen for det spirituelle. I tillegg må jeg skryte av Simone Key for den utrolig bra jobben hun gjør og hvordan hun lærer fra seg ting på. Hun forklarte ting på en veldig god måte synes jeg.

En fantastisk fin og lærerik helg alt i alt og et flott mediumkurs. Veldig glad for at jeg meldte meg på, og jeg gleder meg til veien videre!

Er du interessert i det spirituelle? Har du vært på mediumkurs tidligere?

Namaste.

Reading for uke 3 – 2019

Da var det igjen tid for en ny reading. Denne gang for uke 3. For denne uken har jeg brukt den danske utgaven av orakelkortstokken til Kyle Gray «Keepers of the Light».

Kortet for mandag og tirsdag er:

Reading med kortstokken "Keepers of the Light" av Kyle Gray.

Dette er et virkelig fint kort synes jeg. Englene vil med dette kortet fortelle deg at det nå befinner seg mirakler rundt deg på alle kanter. Åpne øynene dine og se! Se selv de små tingene. Det strømmer hverdagsmiracler inn i livet ditt fritt og naturlig disse dagene.

Husk at kun kjærlighet er virkelig og at alt annet er en illusjon. Ånden passer på deg

Kortet for onsdag og torsdag er:

Reading med kortstokken "Keepers of the Light" av Kyle Gray.

Dette var litt artig. Shekinah er nemlig Den Hellige Ånd sin tvilling flamme og det at disse to kortene da kom rett etter hverandre er fasinerende synes jeg. Er du ikke enig?

Med dette kortet ønsker englene at du skal vite at det er på tide å uttrykke dine talenter og danse til livets hellige rytme. La din ånd sveve!

Det er på tide at du gir slipp og gjør det som gir deg glede. Slutt å utsett ting og slutt å hold deg selv tilbake. Befri deg selv fra lenkene du har lenket deg fast med og del med verden de talentene og den kjærligheten du har inni deg!

Jeg hører: «Verden trenger deg akkurat som du er!»

Kortet for helgen er:

Reading med kortstokken "Keepers of the Light" av Kyle Gray.

Med dette kortet ønsker englene å fortelle deg at ting bare blir bedre og bedre. Du stiger opp. Vibrasjonen din heves. Du erkjenner din indre kraft og legger merke til denne. Du har definitivt mange kjærlige lysvesener fra åndeverdenen rundt deg som viser deg veien å gå. De er alltid beredt til å hjelpe deg om du bare spør om hjelp og tillater dem å hjelpe.

Det er på tide å danse videre. Dans med Universet, kjære deg!

Wow, sier jeg bare! For en uke! Håper readingen falt i smak og at du tar fatt på uken med en visshet og tro på at den vil bringe magi, glede og lykke. Og også kanskje spirituell vekst. Det er bare å glede seg

Resonerte readingen ved deg?

Namaste.

Anstrengt forhold til mat.

Nå tenker du kanskje at det her vil komme et innlegg om en eller annen form for spiseforstyrrelse eller lignende, eller hva? Men det er det så absolutt ikke. Dette er nemlig et innlegg for kategorien «Noonans syndrom». Anstrengt forhold til mat kan nemlig være én av tingene som følger med syndromet og dette er et tema som jeg absolutt ønsker å belyse.

Selv om dette med anstrengt forhold til mat knyttet til Noonans syndrom ofte bare inngår de første leveårene og barn kan vokse dette av seg ganske kjapt så ønsker jeg allikevel å plassere dette innlegget i kategorien «Noonans syndrom». Dette fordi jeg vet om flere enn meg med syndromet som har hatt et anstrengt forhold til mat oppigjennom oppveksten. Altså ikke bare de første leveårene. Jeg skriver her om min erfaring og om det forholdet som jeg hadde til mat i oppveksten. Vil du lese mer om spise og ernæringsvansker knyttet til Noonans syndrom så anbefaler jeg deg å ta en titt på det Frambu skriver om emnet her. De har mye informasjon om både dette og andre emner knyttet til Noonans syndrom. Så her er det bare å surfe i vei så finner du nok svar på det du måtte lure på.

Et bilde av en hamburger. Bildet er hentet fra nettsiden til Coop Obs.
Bildekilde: Coop Obs

Fra jeg ble født og til for bare noen få år siden så hadde jeg et høyst anstrengt forhold til mat. Mange kalte det en stor grad av «kresenhet». De ristet bare på hodet for de ikke kunne forstå at foreldrene mine kunne la meg ha det kostholdet jeg da hadde. Mange kunne heller ikke forstå hvorfor foreldrene mine ikke bare «tvang» meg til å spise vanlig mat. For etter deres mening ville jeg jo da vendt meg til det og likt all type mat. Men i stedet var jeg blitt «bortskjemt» med å alltid få egen mat og det jeg hadde lyst på. Og i flere tilfeller kunne dette ha fungert, men det var ikke riktig løsning for meg.

Det jeg vil si til alle som måtte skylde på foreldre når det gjelder barns «kresenhet» er at det det blir altfor enkelt. Det er ikke alt som kan skyldes på foreldrene. Jeg kan ikke sitte her å si at foreldrene mine har skyld i mitt usunne kosthold og såkalt «kresenhet», for det har dem så absolutt ikke. De prøvde å få meg til å like annen mat, men jeg fikk det ikke inn i munnen. Det står på meg, ikke mine foreldre!

Foreldrene mine fikk også beskjed av ernæringsfysiologer (og annet fagpersonell) om at slike ting ville ordne seg automatisk. Etterhvert som barnet ble eldre ville barnet også bli mer klar for å prøve nye ting mente dem. Foreldrene mine fikk med andre ord beskjed om å ikke stresse med det. Og tiden det tar for at barnet blir klar til dette varierer fra person til person. Dem hadde rett når det gjelder meg i alle fall. Selv om det tok litt tid.

For meg (og helt sikkert for mange andre såkalt «kresne» mennesker) så var dette med mat så mye mer enn bare «kresenhet». Jeg hadde ikke sjans i havet til å prøve ut nye og sunne ting som grønnsaker og slike ting samme hvor lyst jeg hadde til å lære å like det. Det var jo ikke akkurat kjekt å nesten ikke like noenting. Det var et stress å bli invitert på middag fordi jeg hverken likte det ene eller det andre. Det var også flaut å alltid måtte ha med egen mat. Eller det som var nesten enda verre, at dem som hadde invitert til middag måtte lage noe ekstra bare for meg.

Grunnen til at jeg sier at jeg ikke hadde «sjans i havet» er fordi at jeg ikke fikk det inn i munnen. Jeg brakk meg av bare tanken på flere typer mat og jeg reagerte på mange forskjellige konsistenser. Da jeg var veldig liten kunne mor og far legge en liten bit kokt potet framføre meg og jeg satt å brakk meg. Hadde foreldrene mine fulgt de såkalte «rådene» de fikk av blant annet andre foreldre om at det bare var å la meg bli sulten nok så hadde jeg spist hva som helst så hadde det nok mest sannsynlig endt med at jeg hadde sultet. Jeg tror nok at jeg heller hadde sultet meg selv enn å spist den lille potetbiten til og med. Så så galt var det.

Jeg opplevde også – av fagpersonell, ikke mine foreldre – å bli «tvunget» til å smake på maten som jeg fikk servert. Dette var fælt og jeg husker det som om det var i går. Selv om jeg ikke var mange årene da dette skjedde. Jeg vet de ikke mente noe vondt med det, det vil jeg presissere. Men jeg vil allikevel få frem at det å bli «tvunget» til å spise noe som gjør at du brekker deg kan skape sterke negative assosiasjoner. Det er denne typen mat jeg har slitt mest med å smake på nytt og lære meg til å like også.

Et bilde av tortillas. Bildet er hentet fra nettsiden til Coop Obs.
Bildekilde: Coop Obs

Det er ikke alltid slik at du må smake maten 10 ganger før du kan si om du liker den eller ikke. Noen ganger må du bare vente til du blir klar selv til å smake på maten. Ikke mer hokus-pokus enn det. Noen ganger liker du ting første gang du smaker det, og med andre ting kan det ta 20+ år før du liker det. Og andre ting igjen kommer du kanskje aldri til å like. Og jeg snakker av erfaring. De siste 5-6 årene har jeg snudd helt opp-ned på kostholdet mitt. Jeg liker nå det aller meste innen mat og har som regel ikke noen vansker med å prøve noe nytt. Selv om det (selvfølgelig) finnes unntak.

Tidligere var det også slik at jeg kun spiste for å overleve. Nå i dag spiser jeg heldigvis fordi jeg synes det er godt. Mat er de siste årene blitt noe helt annet for meg, med andre ord. Og det nesten helt av seg selv. Det har tatt tid, men jeg er overbevist om at visst jeg ikke var blitt «tvunget» én eneste gang til å smake på mat som jeg brakk meg av ved bare synet, så hadde jeg blitt klar til å smake på nye typer mat tidligere. Du må bare ta tiden til hjelp i slike situasjoner og ha tillit til at det ordner seg. For det ordner seg som regel av seg selv helt uten stress.

Så konklusjonen er: ikke skyld på foreldrene for barnets «kresenhet» for du kjenner ikke hele historien. Du vet ikke hva som ligger til grunn for at ting er som de er. Jeg tar ene og alene ansvaret for mitt tidligere anstrengte forhold til mat. Dette var det bare jeg som kunne endre på. Jeg mener også at mine foreldre handlet helt riktig når dem lot ting utfolde seg i det tempoet det tok og heller fokuserte på å få i meg noe næring, selv om den ikke var sunn.

Det er heller ingen regel uten unntak, og akkurat det er det viktig å huske på. Det som er riktig for deg er ikke nødvendigvis riktig for meg, og omvendt.

Det var det for nå.

Har du opplevd å ha et anstrengt forhold til mat? På hvilken måte?

Namaste.

Affirmasjon #6

Her har du ukens affirmasjon og denne gang handler den om å føle seg trygg under forandring. Affirmasjonskortet er fra kortstokken til Louise Hay: «Power Thought».

Håper affirmasjonen kan være til hjelp om du føler deg litt utrygg under de forandringer du eventuelt måtte stå ovenfor!

Affirmasjon: Jeg er trygg, det er bare en forandring.
Affirmasjon: Jeg er trygg, det er bare en forandring.

Her følger en oversettelse om noen skulle slite med engelsken.

JEG ER TRYGG, DET ER BARE FORANDRING

Jeg krysser alle broer med glede og letthet. Det «gamle» utfolder seg i fantastiske nye opplevelser. Livet mitt blir bedre hele tiden.

Bruker du affirmasjoner aktivt i livet ditt?

Namaste.

Reading for uke 2 – 2019

Da var det mandag og ny uke med nye muligheter. Her kommer det en reading for uke 2 til deg.

Kortstokken jeg har brukt denne gang er Erkeenglenes Tarotkort av Radleigh Valentine og Doreen Virtue.

Kortet for mandag og tirsdag er:

Reading med Erkeenglenes Tarotkort. Kortet er: 11 - Styrke.

Med dette kortet ønsker englene å fortelle deg at du har styrken som du trenger til enhver tid inni deg. Alt du trenger finner du om du søker innover.

Vit at du er god nok akkurat som du er, og at du fortjener det beste!

Hører: «Tro på deg selv og de mål og drømmer som du har!»

Kortet for onsdag og torsdag er:

Reading med Erkeenglenes Tarotkort. Kortet er: To av Gabriel.

Det er nå på tide å bruke den styrken som du har inni deg til å ta modige og ambisiøse valg.

Hører: «Du vet hva du har å gjøre!»

Det finnes muligheter for stor fremgang for deg disse dagene. Ta en sjanse.

Kortet for helgen er:

Reading med Erkeenglenes Tarotkort. Kortet er: Mikaels Dronning.

Du er en begavet, selvstendig og innsiktsfull person. Du har også en god humoristisk sans.

Med dette kortet følger englene opp budskapet dem hadde til deg på onsdag og torsdag. De sier igjen til deg at du vet hva du har å gjøre!

Dette er en tid for å fokusere på studier og/eller karriere fremfor forhold.

Hører: «Jobb mot det målet som du har satt deg med besluttsomhet og positivitet!»

Dette var readingen for uke to som nevnt. Håper den falt i smak.

Føler du at noe av dette resonerte ved deg?

Namaste.

A Furry Angel.

Da var dagen her. Det er nå nøyaktig ett år siden du (min lille Chica) reiste avgårde til Himmelriket og lot din fysiske Chicakropp være igjen her på Jorden. Jeg har helt siden den gang følt for å skrive noe dedikert til deg, min kjære pelskledde engel. Og i dag er dagen å gjøre det på. Du fortjener virkelig hele verden så god du var (og er)!

Chica. Min pelskledde engel.

Om du som leser dette ikke henger helt med her så er altså dette et blogginnlegg dedikert til min firbeinte bestevenn – mitt alt – som måtte dra til Himmelriktet så altfor tidlig. Det er i dag nøyaktig ett år siden. Året 2018 fikk med andre ord den verste starten det kunne fått. Og selv etter ett år så er denne pelskledde engelen i mine tanker hver eneste dag og noen dager er absolutt vondere enn andre.

Jeg skriver nå dette innlegget som en dedikasjon til Chica. Ikke bare fordi hun fortjener det, men også fordi at skriving gjør meg godt. Jeg skriver også disse ordene for å fortelle om mitt alt og fortelle hvor mye hun faktisk har hjulpet meg. Jeg kan faktisk strekke det så langt å si at jeg nok ikke hadde blitt så fort god i ryggen etter den store ryggoperasjonen jeg hadde under én måned før Chica kom i hus. Jeg kan takke denne hunden for så mye! Jeg er så TAKKNEMLIG for de årene jeg fikk ha henne ved min side. Det var KVALITET over kvantitet kan man vel kanskje si…

Kjærlighet ved første blikk

Hva med at jeg starter fra begynnelsen, høres det ut som en god plan? Det hele startet faktisk rett etter ryggoperasjonen jeg hadde i februar 2011. Jeg hadde hest på den tiden og livet med hest måtte jeg dessverre gi slipp på etter denne operasjonen. Jeg hadde i mange år også hatt lyst på egen hund og når jeg er interessert i noe elsker jeg å lære om nettopp dette. Jeg hadde derfor lest mye om hundehold og ulike raser og funnet ut at Pomeranian var en rase som ville passe meg bra.

Da jeg nevnte at jeg hadde lyst å kjøpe meg hund så var det mange som mente at jeg burde konsentrere meg om å bli god i ryggen først. Allikevel sa hjertet mitt noe annet. Det sa at dette var tiden å få hund på, selv om det kanskje ikke var så logisk. Jeg valgte å lytte til hjertet og et bedre valg tror jeg faktisk ikke at jeg har tatt. Chica kom i hus allerede under én måned etter operasjonen. Eneste grunnen til at hun fortsatt ikke var solgt da jeg ringte oppdretter for å høre om hun hadde valp til salgs (eller hadde planlagt valpekull) var at oppdretter egentlig hadde bestemt seg for å beholde Chica selv. Allikevel var jeg så heldig at jeg fikk kjøpe henne. Da jeg så den lille pelsballen så var det kjærlighet ved første blikk. Noe så aldeles nydelig!

Hund på blå resept

Det var travelt med valp og siden hun var så liten som hun var (kun rundt om 600gram da hun kom i hus) så ble det mye «tøy og bøy» på meg, og jeg merket ikke at det var vondt i ryggen før tøyingen var overstått. Dette gjorde sitt til at jeg kom meg fort etter operasjonen. Ryggen ble ganske fort myk, eller i alle fall så myk som den kan bli med to stålstenger festet til ryggraden. Da jeg kom på sykehuset for tremåneders kontroll så ble legene ganske så overrasket over hvor myk i ryggen jeg var etter så kort tid etter operasjonen. Legene sa også at de ikke hadde sett noen bli så god og myk i ryggen på så kort tid etter en slik operasjon før.

Jeg var jo selvfølgelig superglad for å høre det og all ære for dette skal min pelskledde engel ha. Hadde det ikke vært for Chica så hadde det ikke blitt så mye bøying av ryggen som det ble, og det hadde tatt mye lenger tid for å bli så god i ryggen som det jeg allerede etter tre måneder var.

Chica er den beste medisinen jeg kunne hatt og vi skulle virkelig kunnet få hund på blå resept.

Collage av Chica i både lek og avslapping.

Som «Knoll og Tott»

Jeg og Chica var i grunn litt som «Knoll og Tott» og alltid sammen, med noen få unntak. Der jeg var, var hun og der hun var, var jeg. Det var få plasser der jeg ikke tok med meg Chica, og hun var til og med med på shopping. Noe hun faktisk så ut til å like ganske godt. Hun elsket nemlig å ligge på armen og være med der det skjer. Hun elsket å komme litt i høyden og bare følge med på alt og alle. Hun lå helt rolig og på mange måter bare var der.

Hun var med meg rundt på besøk til de aller fleste og et par ganger var hun faktisk også med meg på jobb. Hun ble godt mottatt alle veier. Det var heller ikke få ganger vi ble stoppet av andre mennesker når vi var ute på tur, der Chica fikk det ene komplimentet etter det andre.

Hele familiens lille prinsesse

Hun var også hele familiens lille prinsesse og hun ble vel mer behandlet som en tobeint enn en firbeint vil jeg våge å påstå. Hun ble så til de grader bortskjemt. Hun var jo minsten i familien, så det skulle vel bare mangle, eller hva?

Hun fikk masse godt å spise, masse kos og mange økter med ballkasting og lek blant annet. Hun fikk også være med på traktorkjøring, firehjulkjøring og alt sånt. Hun var til og med med på bilferie her i Norge, noe som også var veldig kjekt.

Hun elsket når vi kastet ball (spesielt sammen med mor), hun elsket å leke med de andre hundene på gården til mine foreldre, og hun elsket når far tok henne med seg på kjøretur med enten traktoren eller firehjulingen. Veldig artig!

En annen ting hun også elsket var når vi (jeg og hun) dro på besøk til mormor og morfar. Hun skjønte alltid hva vi skulle, til og med før jeg gikk til ytterdøren, og guri så ivrig hun var! Om det endte med at vi gikk bomtur og mormor og morfar ikke var hjemme så var hun alltid like vanskelig å få med seg hjem igjen. På slike dager syntes jeg alltid det var godt at hun kun veide i underkant av tre kilo, og ikke seksti. Hehe. Hadde det noengang hendt at hun hadde stukket av så er det hos mormor og morfar jeg hadde sjekket først. Det er i alle fall sikkert.

Hun var også veldig smart og ekstremt god på slike hjernetrimsleker som selges for hunder. Det var også moro å trene på triks ved hjelp av klikker og hun tok ting fort.

Collage av Chica i farten.

Å stå stødig i en orkan

Chica slet dessverre med forskjellige helseplager. Hos dyrlegen ble hun sjekket for både det ene og det andre, men dyrlegen fant ikke ut av det. Hun slet også veldig med nervøsitet og stress. Med årene ble alt dette bare verre og verre, og ikke bedre og bedre som vi alle håpet på. Dette gikk også utover temperamentet hennes og hun kunne derfor ikke stoles på når det for eksempel kom til unger. Hun var jo god som gull ellers, og det å se at hun til slutt heller ikke klarte å gå så mye tur før hun fikk vondt i beina, og det kun var en liten pipelyd som skulle til for at hun ble livredd var helt forferdelig. Jeg kunne jo ikke hjelpe.

Det endte derfor med at vi (jeg og familien) måtte ta det grusomste valget jeg (vi) noen gang har tatt. Å la henne få slippe. Dyrlegen var jo også enig i avgjørelsen.

Det er det verste jeg noen gang har måttet gjøre og det er noe jeg ikke unner noen å oppleve. Chica skulle jo leve til hun var minst femten år gammel. Det var det som var planen! Allikevel så sa hjertet mitt – like klart som det «snakket» når jeg skaffet meg Chica i første omgang – at det var riktig beslutning. Det var riktig å gi slipp på henne, samme hvor vondt det var. Hun har det mye bedre nå og heldigvis så tror jeg på evigheten, noe som har hjulpet meg masse. Troen min har hjulpet meg i å stå stødig i en orkan rett og slett. Jeg vet at hun har det så mye bedre nå. Nå kan hun løpe, leke og kose seg så mye hun bare vil uten å tenke på hverken fysiske eller psykiske plager. Hun er helt FRI!

Takknemlig

Som jeg skrev innledningsvis så er denne hunden i tankene mine hver eneste dag, og noen dager er vondere enn andre. Slik vil det nok være i alle fall en stund til tenker jeg. Chica vil for alltid være i mitt hjerte og jeg er virkelig TAKKNEMLIG for de årene som jeg fikk ha Chica her fysisk på Jorden. Jeg er takknemlig for alt det hun har lært meg og alle latterkrampene hun har gitt meg. Nå lever hun videre I åndeform og hun er til god hjelp nå også.

Hadde jeg ikke hatt den troen som jeg har så hadde jeg ikke taklet dette sånn som jeg har taklet det. Jeg trodde at noe slikt som dette ville knuse meg og at alt ville bli mørkt, men heldigvis så endte det ikke slik. Jeg klarte igjennom hele prosessen å se lyset i enden av tunnelen. Det ble aldri helt mørkt. Og det takket være troen min på evigheten, men også ved hjelp av bønn og affirmasjoner.

Jeg vet at jeg fikk (og alltid får) god hjelp fra åndeverdenen (og Himmelriket), og det er en fantastisk følelse! Det er jo også slik at vi ofte ikke vet hvor sterke vi er før det å være sterk er det eneste alternativet vi har. Og akkurat det er det viktig å huske på i alle situasjoner vi eventuelt måtte komme opp i. Vi kommer igjennom det, det gjelder bare å aldri, aldri gi opp!

Collage av Chica, mitt

Et notat jeg skrev en stund etter å ha tatt farvel med min pelskledde engel

Her legger jeg med et notat jeg skrev 14. januar 2018.

Dette har vært én av de verste ukene i mitt liv. For litt over én uke siden måtte jeg med tungt hjerte ta ett av de hardeste – og mest grusomme – valgene jeg noen gang har tatt, med å avlive min nydelige lille prinsesse Chica. <3 Jeg kunne ikke lenger holde fast på henne for hun slet med frykt, nervøsitet og stress i flere situasjoner (noe som og dessverre gikk utover temperamentet), og det ble bare verre og verre. Samme hvor mye jeg prøvde å finne en løsning og håpte at det skulle bli bedre. Det gjør vondt, og hun var så mye mer enn «bare en hund», hun var mitt alt! <3 Det er vondt å tenke på at hun skulle slite så mye med slike ting når hun var god som en engel ellers. Men nå har hun det i alle fall godt og hun er fri fra alt det negative. <3

Til min beste lille Chica:

Håper du koser deg og springer så mye du bare gidder på Himmelrikets evigvarende, grønne enger. Jeg er så takknemlig for alle de gledene, latterkrampene og lærdommene du har gitt meg på de årene du har vært ved min side. <3 Savner deg allerede lille venn. Love you!<3

Avslutningen på innlegget

Da har jeg fått skrevet de ordene jeg ønsket å skrive, håper jeg. Det er forferdelig å miste noen man er glad i, enten det er et menneske eller et dyr. Det sies at tiden leger alle sår og helt om det stemmer vet jeg ikke. Men ting blir i alle fall bedre med tiden om ikke annet. Og de årene vi fikk med glede og latter veier så til de grader opp for det vonde.

Det er viktig å huske på de gode tingene når det stormer som verst, for sannheten er at det er alltid noe positivt vi kan fokusere på!

Med dette innlegget ønsker jeg også å formidle til deg som leser at positivitet, affirmasjoner og bønn virkelig hjelper. Jeg hadde ikke klart meg uten disse tre tingene i denne orkanen. For det er som det sies: alltid, alltid lys i enden av tunnelen.

Har du et dyr som står ditt hjerte nært?

Namaste.

Affirmasjon #5

Da er det på tide å slenge ut årets første affirmasjon til dere. Håper dere alle har hatt en fin start på det nye året. Måtte 2019 bli magisk!

Affirmasjonskortet er fra kortstokken «Power Thought» av Louise Hay.

affirmasjon
affirmasjon

Under her har jeg oversatt affirmasjonskortet til norsk.

JEG SER MINE FORELDRE SOM SMÅ BARN SOM TRENGER KJÆRLIGHET

Jeg har medfølelse for mine foreldres barndom. Jeg vet nå at jeg valgte dem fordi de var perfekte for det jeg måtte lære. Jeg tilgir dem og setter dem fri, og jeg setter meg selv fri.

Bruker du affirmasjoner aktivt i livet?

Namaste.