fbpx

Ut av komfortsonen!

Hvorfor er det slik at vi er så redde for forandring, samtidig som vi ofte faktisk ønsker oss en? Hvorfor er det så skummelt å gå ut av komfortsonen?

Jeg tror at dette ene og alene bunner i at alt nytt er skummelt. Alt «gammelt» er kjent, og dermed trygt. Når vi gjennomgår en forandring vet vi ikke utfallet av denne. Det blir derfor en tillitsprosess. Vi må ha tillit til Universet, og tillit til at alt skjer for vårt (og alle involvertes) høyeste beste. Vi må ha tillit til at livet støtter oss fullt ut.

Om du deler min tro på at alt skjer av en grunn, og at ingenting er en såkalt «tilfeldighet» så blir ting enklere. Det er ikke dermed sagt at det er enkelt. For det er det ikke.

Kan ikke sløyfes

For å skape en forandring må du gå ut av komfortsonen din. Jeg vil tro at du minst én gang i livet har beveget deg utav denne, eller hva? Det er ikke til å stikke under en stol at det er ubehagelig å gå ut av komfortsonen sin. Det kan vi vel være enige om? Allikevel så er dette noe vi må gjøre for å bevege oss fremover her i livet. Dette er også noe vi må gjøre om vi ønsker å vokse og utvikle oss som både mennesker og sjeler. Ut av komfortsonen er med andre ord en handling som ikke kan sløyfes. Dessverre er det heller ingen snarvei vi kan ta akkurat her. Jeg vet i alle fall ikke om noen «quick-fix» for å kunne vokse og utvikle seg uten å kjenne på at det er ubehagelig. Vet du kanskje?

Vi må rett og slett bare tåle å ha det ubehagelig i dette øyeblikket. For det er jo ikke slik at det er snakk om evigheter med ubehageligheter. Det går som regel fort over, og da er du glad for at du våget. Det pleier i alle fall jeg å være når jeg går ut av min komfortsone.

Vil du lese om to av mine opplevelser ut av komfortsonen så kan du lese innleggene: Kvitte seg med usynlighetskappen og Tilbake på skolebenken.

Nøkkelen til å vinne kampen mot egoet

I de siste par årene har jeg selv beveget meg ut av komfortsonen min. Jeg har sett frykten i hvitøyet og ikke latt den stoppe meg. Jeg har tatt opp kampen mot egoet (frykten), og jeg har vunnet mer enn én gang kan jeg si deg. Den muligheten har du også. Nøkkelen er bare å prøve.

Å vinne disse kampene mot egoet (frykten) innebærer å gå all-in. Det kreves ingen spesielle talenter. Alt som kreves er at du våger å ta en sjanse. Du må ta en sjanse og se frykten i hvitøyet. Kan jeg klare det, så kan du. Du må bare ønske å utfordre deg selv. Du må ønske å vokse og utvikle deg. Du må ønske en forandring.

DU er skaperen av ditt liv og om DU ønsker en forandring så er det DU som må skape denne. Ingen kan gjøre det for deg. Det er DU som sitter med makten. Det er DU som sitter med kontrollen. Det er også DU som har kraften i deg til å skape deg det livet DU ønsker deg. Du må bare våge. Hva er det verste som egentlig kan skje? At du feiler? At du faller? Javel, og så? Da reiser du deg igjen, børster støvet av klærne og lærer av feilen du akkurat gjorde. Så gutser du på med enda mer driv enn det du gjorde den første gangen, og vinner. Vi kan lære mye av å gjøre feil. Og akkurat det er en del av livets reise det også.

Ut av komfortsonen
Bildekilde: geralt på Pixabay

Hopp uti det

Ikke la egoet (frykten) stoppe deg i å leve det livet du drømmer om. Hopp uti det til tross for at det er skummelt!

Ta motet fatt og ta en sjanse! Du har det som skal til for å lykkes! Jeg har troen på deg! Faller du så reiser du deg igjen (som jeg nevnte over). Om du gjør det så har du nemlig vunnet kampen mot egoet (frykten). Noen ganger går ikke ting som vi ønsker fordi Universet har en større, og bedre plan for oss. Er ikke den tanken en trøst? Det er den i alle fall for meg.

Ha tillit til Universet. Ha tillit til livets prosess. Tro på deg selv. Våg å møte frykten. Våg å gå ut av komfortsonen din.

Trenger du enda mer motivasjon så kan du jo lese innlegget mitt: Gjør som Pippi.

Det var det for nå.

Lar du deg stoppe av egoet (frykten)? Hva ønsker du å gjøre som du enda ikke har gjort?

Sigmatur1-4
Follow:
Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.