En storm med skatter gjemt inni

Nå var det tid for å fortelle mer om denne stormen jeg har vært igjennom etter at jeg kom hjem fra Spania. Selv om det var hardt og har tatt litt tid, så er jeg likevel sååå takknemlig for den opplevelsen denne stormen gav meg og alle skattene den kom med. Det kan jeg faktisk si med hånden på hjertet!




Covid og lungebetennelse


Det startet på vei hjem fra Spania onsdag 13. juli med lette forskjølelsessymptomer. Sånn holdt det seg til tirsdagen uken etter og fra den dagen ble det bare verre og verre. Det var tungt å puste, jeg fikk ikke sove på nettene (fra fredag 22/7 til mandag 25/7 kan jeg telle på én hånd antall timer sammenlagt jeg sov) og smertene i lunger og lungevev var ganske intense. Høy feber hadde jeg også.


Lørdag 23. juli endte det derfor med et besøk på legevakten, noe jeg trodde ville fikse det. Jeg fikk konstatert lungebetennelse og koronatesten jeg tok var heldigvis negativ. Jeg fikk resept på antibiotika og allerede på søndagen følte jeg at pusten var lettere, noe jeg også delte på takknemlighetssøndag på min konto på både Instagram og Facebook. Den gleden var dessverre kortvarig for på mandag var det vel verre enn noen gang.




Sykehus og innleggelse


Dette har jeg ikke delt hverken her på bloggen eller på mine sosiale mediekanaler, men så galt at det ble sykehusinnleggelse var det faktisk.


Jeg ringte til legen på mandagen og ble da sendt til akutten. Tok enormt mange prøver. Én som gav meg en skikkelig latterkrampe og hosteanfall og flere som var vonde, men som samtidig gav meg noen helt fantastiske aha-opplevelser (mer om dem lenger nede i innlegget).


Min mor har alltid vært min høyre hånd, spesielt i situasjoner som involverer sykehus. Da jeg var yngre var jeg mye på sykehus og jeg har operert flere ganger enn jeg kan telle på i alle fall to hender. Nå var det 11 år siden sist jeg var innlagt på sykehus og den gang for 11 år siden var det for å operere ryggen og få rettet opp skoliosen. Det jeg alltid har gruet meg mest til i sykehus-sammenheng er nåler, spesielt den grusomme veneflonen (nålen som man for eksempel får i hånden før en operasjon for å få intravenøst og sånt). Sprøyter er virkelig en av mine verste frykter, totalt angst har jeg hatt, men jeg har alltid hatt tid til å prate med anestesi og alt sånt for å fortelle om sånne ting sånn at de skal vite, men siden dette var akutt så utspilte jo denne sykehusinnleggelsen seg helt annerledes enn det jeg er vant til.




Galgenhumor og latterkrampe


Kan vel si at jeg og min familie har litt galgenhumor. Det har liksom vært en liten sånn "overlevelsesstrategi" når det gjelder alt av helsebekymringer og sånt oppigjennom årene.


Siden jeg hadde fått negativ koronatest hos legevakten var vi jo sikre på at det ikke var covid, men luftveisinfeksjontesten som jeg tok på sykehuset viste at det faktisk var covid likevel. Veldig rart siden jeg hadde vært syk i halvannen uke og testen ikke slo ut positiv før da, men sykehuset hadde visst opplevd sånt mange ganger.


Det var denne luftveisinfeksjonstesten som gjorde at jeg fikk totalt latterkrampe og hosteanfall og jeg er veldig glad for at det var meg testen ble tatt på, for da kunne jeg i alle fall le uten dårlig samvittighet.


Maken til test har jeg ikke vært ute for. Det var en test som kunne minne om koronatesten, men bomullspinnen var lenger og tynnere. Først i hals og så i nesen. Det som var morsomt var at den pinnen ble stukket så langt opp i nesen at jeg seriøst kjente den i nærheten av ganen. Spurte mor etterpå - bare for morsomt - om den hadde kommet ut av munnen, men det hadde den ikke. Denne testen var heldigvis ikke vond, litt ubehagelig, men mest morsom egentlig.


Det å kunne le og smile, selv om ting ikke alltid er rosenrødt er noe som betyr mye for meg, og humor er litt healende i seg selv synes jeg.




Sprøyteskrekk deluxe


Jeg tror jo veldig på at alt skjer av en grunn. Noen ganger ser vi grunnen klart og tydelig fra første stund, noen ganger kommer den snikende gradvis litt etter litt og atter andre ganger får vi aldri helt klarhet i hvorfor. Jeg vet bare at for meg har det alltid gjort meg sterkere å ha den troen der, og den blir bare sterkere og sterkere. Med akkurat denne stormen her så så jeg grunnen ganske raskt, og gurimalla så takknemlig jeg er for alle skattene stormen har brakt med seg!


Jeg skal ærlig innrømme at jeg syntes synd på meg selv når jeg måtte ta både blodgassprøve og veneflon. Blodgassprøve er en spesiell prøve som blir tatt for å finne nøyaktig oksygenmetning i blodet etter hva jeg har forstått. Prøven blir tatt ved å stikke en spesiell nål inn i hovedpulsåren på håndleddet og ta blod derfra. Det å bli stukket der og venefloner har alltid vært noen av mine verste frykter og med sprøyteskrekk deluxe var jeg veldig spent på hvordan jeg skulle takle alt dette helt på sparket siden jeg er vandt med å ha samtaler rundt sånt på forhånd knyttet til innleggelser når jeg var yngre.


Og vet du? Fantastiske ting skjedde!




Så hva gjemte seg i denne stormen?

  • Jeg fikk oppleve at den intense sprøyteskrekken (for spesielt venefloner) jeg har hatt hele livet på magisk vis er redusert med sikkert minst 80%. Mer om det kan jeg kanskje skrive om i et eget innlegg.

  • Jeg fikk kjenne på følelsen av å være på sykehuset helt alene. Jeg har alltid hatt med mor som støttespiller og da var det jo 11 år siden sist jeg var innlagt på sykehus. Denne gang var hun med som fantastisk støttespiller på mandagen til alle prøver var tatt, til de hadde funnet ut hva som skulle gjøres og til jeg var kommet meg på rommet, så det var fint. På sykehuset de dagene alene følte jeg meg utrolig godt tatt i vare på av alle de fantastisk magiske menneskene som jobbet på avdelingen jeg lå på.

  • Nesten alt jeg klarte å tenke på i de dagene jeg lå på sykehuset (var der fra mandagen til onsdagen) var hvor utrolig takknemlig jeg er for denne opplevelsen og livet i helhet.

  • Nok en gang fikk jeg magiske, tydelige og fantastiske bekreftelser på at Universet og mitt helt unike, fantastiske og magiske åndeteam er med meg på hvert steg av veien og passer på.

  • Jeg fikk virkelig se at alt henger sammen og at alt vi gjør skaper ringvirkninger på flere områder og nivåer enn det vi kan tenke oss. Ta sprøyteskrekken min for eksempel. Jeg har ikke aktivt jobbet med å bli kvitt den, jeg har ikke blitt eksponert for venefloner, men plutselig så er den angsten nesten borte vekk. Jeg takker all personlig -og åndelig utvikling jeg har gjort de siste syv årene, samt min sterke relasjon til Universet og mitt åndeteam, det kan ikke være noe annet som er grunnen til den magiske forvandlingen.




Healing og frisk igjen


Jeg kunne nok nevnt flere punkter over her, men ja, det er de refleksjonene jeg følte for å dele akkurat nå. Bedringen skjedde raskt når jeg kom på sykehuset og fikk antibiotika intravenøst, derfor kunne jeg også reise hjem etter så få dager. Det som har tatt tid er å komme til hektene og samle energioverskudd igjen. Så nå er jeg fullt tilbake og helt frisk. Jeg ønsket å dele denne historien for å belyse for deg at det faktisk er mulig å stå stødig i en storm. Det er mulig å finne en så magisk flow i livet at du klarer å se mer enn det negative som er rett foran deg når det stormer.


For jeg mener det virkelig når jeg sier at jeg er enormt takknemlig for denne opplevelsen, for den har vist meg at jeg er i en healingprosess på mange plan og at fortid (+++) slipper taket litt og litt. Den har vist meg at når man jobber med selvutvikling og sånt, sånn som jeg har gjort de siste syv årene, da skapes det mer magi, på flere plan og nivåer, enn det man kanskje kan se akkurat der og da og tro på at er mulig.


Det er befriende. Det er deilig. Det er MAGISK!




Det du gjør skaper ringvirkninger...


...og de er mest sannsynlig kraftigere og større enn det du vil kunne forestille deg! Så hva drømmer du om? Hva ønsker du deg, sånn innerst inne?


Når du jobber med en del av deg selv så beveger du deg fremover. De stegene der fører deg videre på veien din som igjen åpner opp for nye muligheter. De igjen fører deg flere steg videre og til enda flere muligheter og sånn vil det fortsette.


Ja, du vil møte humper i veien. Stormer vil inntreffe, men du kan lære deg.å stå stødig i dem, sånn som jeg gjør. Føler du at du vakler i utfordringer? Føler du at beina forsvinner under deg i stormer? Kunne du tenke deg å stå stødig i alt du opplever, kjenne på takknemlighet, kjenne på styrken, støtten og hjelpen som ditt fantastiske åndeteam tilbyr deg og bare vite at du kan klare alt, at du har verden for dine føtter?


Kunne du tenke deg å kjenne på alt dette og enda flere fantastiske føleler?


For det er MULIG. Når det er mulig for meg å skape en så magisk flow at til og med den intense sprøyteskrekken jeg har hatt hele livet ble så drastisk redusert på noe som føltes "over natten" og med null eksponeringsterapi, da er det mulig for deg å skape deg din magiske flow også!


Book din gratis kartleggingssamtale i dag, så ser vi hvordan jeg og Universet kan hjelpe deg på best mulig måte til å gjøre det umulige mulig, samt at vi får sjekket kjemien og om jeg er riktig mentor og coach for deg. BOOK HER I DAG. Hva har du å tape? Samtalen er gratis og selvfølgelig helt uforpliktende. Jeg bryr meg og jeg er veldig opptatt av at du skal gjøre det som føles riktig for akkurat deg!


Du må ta første steget, du må ta det tyngste løftet. Hopp ut av komfortsonen og ta en sjanse. Ikke nøl, gå for drømmen. Det er sååå verdt det!




Står du stødig i stormer?




Namaste 💖

Linn Kleppa - Spirituell mentor & Livscoach





0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle