fbpx

Kvitte seg med usynlighetskappen.

Alle som har lest bøkene (og/eller sett filmene) om Harry Potter vet hva en usynlighetskappe er og hva som er hensikten med en slik kappe. Harry Potter har jo en kappe som han kan ta over seg de gangene han ønsker å være usynlig. Den fungerer slik at ingen kan se han, som navnet «usynlighetskappe» tilsier.

Jeg har selv gått rundt med en slik imaginær usynlighetskappe så og si hele livet. Det er faktisk først nå de siste tre årene (spesielt det siste) som jeg har vært flinkere til å ha kappen mer av enn på, selv om det hendte før også at jeg hadde den av sånn av og til. Det å gå uten føles uvandt og skummelt og er litt av en ut-av-komfortsonen-opplevelse for å være ærlig.

Ut av komfortsonen

Det er skummelt å være synlig. Det er skummelt å la verden se hvem jeg er. Det er skummelt å vise sitt autentiske jeg. Det er skummelt å komme frem i lyset og ikke gjemme seg lenger. Og hvorfor gjøre det da spør du kanskje? Jo, fordi du må våge å være synlig for å kunne være ditt autentiske jeg. Du må våge å være synlig for å kunne følge drømmene dine. Du må våge å være synlig for å skape deg det livet som du drømmer om. Og ikke minst så må du ut av komfortsonen for å vokse som sjel og menneske.

Jeg har nok enda litt mer å jobbe med i forhold til meg selv for at jeg ikke skal føle behov for å ta frem kappen fra tid til annen, men jeg føler også at jeg er på god vei mot dette målet. Målet om å kvitte seg med usynlighetskappen for godt altså.

Det er skummelt å ta av usynlighetskappen som jeg har båret på meg så lenge og la verden se den jeg er når vekten av kappen føles så trygg. Men det er nå på tide å gi slipp på kappen og våge å være synlig. La verden se...

Blogg og Instagram

Nå har jeg jo startet både blogg og Instagramkonto (du kan følge meg her) den siste måneden. Det er ett steg i riktig retning mot å kvitte seg med denne imaginære kappen for godt. Jeg kan helt ærlig si at det er kjempeskummelt å være så synlig som jeg nå har gjort meg. Men om jeg så bare kan inspirere kun én av dere som leser bloggen min eller følger meg på Instagram så er det verdt det. For det er jo det å inspirere og motivere til positivitet, livsglede og det å ta tak i drømmene sine og gjøre dem til virkelighet som er målet mitt. Det er det som er ønsket mitt.

Det er det som var hele intensjonen min med å i det hele starte denne bloggen og kontoen min på Instagram, og den intensjonen holder jeg fast på. Og for å få til dette så har jeg ikke noe valg når det kommer til om jeg skal være synlig eller usynlig. Jeg må gå all-in, gutse på og bare kaste fra meg kappen. Jeg må rett og slett våge å være synlig! Det er ingen vei utenom og det er det forsåvidt ikke når det kommer til det å følge de planene jeg har videre fremover heller. Noe du vil få vite mer om ved en senere anledning… Da må jeg også være synlig. Usynlighet fører ingen plass, slik er det bare. Nå skal usynlighetskappen kastes, så får jeg ta resten som det kommer. Livet har en tendens til å ordne seg uansett!

Våge å være synlig

Det er rart det der hvor skummelt det å kaste denne imaginære kappen er. Det er rart hvordan frykten kommer som kastet på meg av og til, noe som gjør at jeg faktisk blir fysisk dårlig, kun av fryktfølelsen. Hvorfor skal frykten være så intens? Hva er det som gjør at jeg (og kanskje du også?) blir fysisk dårlig av frykt? En kvalmende følelse av frykt kom blant annet som kastet på meg da jeg skulle publisere innlegget jeg skrev om det å ha en diagnose (som du kan lese her om du vil). Det var ganske forferdelig om jeg skal være ærlig. Det er ikke sikkert at du som leste dette blogginnlegget sitter igjen med tanker om at dette innlegget var personlig skrevet og at du følte at jeg åpnet meg opp, men sånn føltes det virkelig for meg. I allefall der og da.

Men det er her jeg må bli flinkere. Jeg må bli flinkere til å åpne meg opp, by på meg selv og slippe folk inn. Bare så du vet det, jeg jobber med saken! Hver dag. Det er bare synd at det er enklere sagt enn gjort. Men et lite steg i riktig retning hver dag vil gjøre susen. Det kan bare ta bittelitt tid.

Så da er det offisielt. Jeg krysser fingrene for at jeg ikke faller for fristelsen til å ta på meg den imaginære usynlighetskappen igjen. Nå er tiden inne for å være synlig, og ikke se seg tilbake!

Hvordan er det med deg? Har du en usynlighetskappe du bør vurdere å kvitte deg med?

Sigmatur1-4

Blir forresten veldig glad om du liker, deler eller følger via knappene nedenfor her.

Follow:
Del

1 Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.