Fjern ordet «mobbing» fra vårt vokabular.

Et bilde fra filmen Wonder. En film som tar for seg mobbing og som gir et godt budskap i forhold til nestekjærlighet og sånt.
Bildekilde: her

Hva skal man egentlig si? Mobbing er først og fremt ødeleggende og det kan få katastrofale følger om et menneske blir mobbet. Livsødeleggende er det rett og slett og akkurat det burde være grunn nok til at ordet «MOBBING» ikke skulle ha eksistert i vårt vokabular.

Har du sett filmen «Wonder» enda? Visst ikke er dette en film du absolutt burde se! Makan til søt, koselig og fin film med et viktig budskap skal du lete lenge etter. Filmen handler i korte trekk om en gutt som heter Auggie. Han har et deformert ansikt og han opplever mobbing på daglig basis. Han har tidligere blitt undervist hjemme av moren, men skal nå starte på skolen. Vil ikke røpe noe mer da jeg har lett for å røpe for mye, men uansett så handler filmen om denne gutten sin hverdag som annerledes og hvordan han blir sett på av andre. Han er bare en helt herlig og søt gutt som ser litt annerledes ut. Hva gjør det vel å være annerledes? Vi er jo alle sammen unike individer, og hvor kjedelig hadde det ikke vært om vi alle var like?

“You can’t blend in when you were born to stand out.

― R.J. Palacio
Et bilde fra filmen Wonder. En film som tar for seg mobbing og som gir et godt budskap i forhold til nestekjærlighet og sånt.
Bildekilde: her

Så hvorfor er det slik at så mange tyr til mobbing? Mobbing trenger heller ikke å gå på hvordan en person ser ut. Hvorfor er det slik at noen vil et annet menneske så vondt? Vet dem ikke hvor sårende og ødeleggende mobbing faktisk er? Jeg vil tro at svaret på det er at dem vet, men ikke bryr seg rett og slett. Hvor er medmenneskeligheten? Hvor er empatien? Jeg kan bare ikke forstå det!

Hadde alle voksne mennesker bare gått frem som et godt eksempel for ungene så hadde nok mobbing vært mer uvanlig enn det i dag er. Dessverre er det faktisk ofte godt voksne mennesker – eller mennesker som burde være voksne er vel kanskje riktigere å si? – som er verstingene. I alle fall når det gjelder nettmobbingen. Hvorfor er det slik at mange mister all folkeskikk når dem har muligheten til å være anonyme? Hvorfor kan man ikke bare glede seg over andre sin suksess i stedet for å bli sjalu og misunnelig? Hvorfor prøve å heve seg selv ved å gjøre andre mindre?

I stedet burde man heller ta seg selv i nakken og gjøre noe med sitt eget liv. Feie for sin egen dør først. For sannheten er at alle kan få til noe her i livet, og hadde den som mobber brukt like mye energi på å få til sitt eget liv som den gjør på å mobbe så hadde nok denne mobberen vært en helt annen plass i livet enn det mobberen er nå. Det er min mening.

Hvorfor bruke energien sin på å være sjalu og bitter? Hvorfor ikke bruke energien sin på å løfte andre opp i stedet? Heie andre frem? På den måten vil man også løfte seg selv opp og frem. Hat er ikke løsningen, KJÆRLIGHET er! Og når det gjelder dem som mobber personer som ser annerledes ut så burde dem i stedet sette seg ned med vedkommende. Prøve å bli kjent med personen, med andre ord. Unngår man andre mennesker på grunn av hvordan dem ser ut så kan man virkelig gå glipp av mange fine personer.

Vi ser ut som vi ser ut og det er lite å få gjort noe med. Noe kan fikses på ved hjelp av kirurgi og diverse, men hvorfor bruke penger på slike ting når det er så mye annet kjekt man kan bruke penger på? Hvorfor bry seg med hvordan mennesker ser ut? Hvorfor bry seg med hvilken jobb en person har, eller hva dem tror på? Det som burde telle mest er hvordan mennesket er som person. Hvilke verdier dette mennesket har. Hvilken moral. Om mennesket har god integritet og så videre. Er det ikke slike ting man burde legge vekt på? Er det ikke slike ting som til syvende og sist burde telle mest?

"La oss fylle våre hjerter med vår egen medfølelse - mot oss selv og mot alle levende vesener."
- Thich Nhat Hanh

Ikke mobb. Praktiser i stedet medfølelse, både mot deg selv og alle andre levende vesener.

Jeg vil avslutte med å si at jeg er så takknemlig for at ikke mobbing har vært en stor del av min hverdag. Det ble i skolealder slengt ut noen bemerkninger her og der, men jeg ble ikke utsatt for noen voldsom mobbing. Alle var som regel snille og greie heldigvis. På grunn av min lave selvfølelse var det ikke mye som skulle til for å gjøre denne enda mindre og selv de få bemerkningene jeg fikk gikk innpå meg. Slike ting henger også lenge igjen og det er vanskelig å kvitte seg med slike negative inntrykk. Jeg kan derfor bare forestille meg hvor forferdelig det må være for dem som blir mobbet dag ut og dag inn. Grusomt må det være. Mobbing er absolutt noe som ingen fortjener å oppleve!

Så hva om man slår i bordet og sletter ordet «mobbing» fra vårt vokabular en gang for alle? Hadde ikke det vært fint? Tror ingen kan komme på et godt nok argument til å la være, eller kan du? Hva om man i stedet fokuserer på kjærlighet og på å praktisere nestekjærlighet og medfølelse? Hva om man fokuserer på å løfte oss selv og andre opp og frem i stedet?

Det skal ikke mer til enn å spre lys og kjærlighet for å gjøre verden en anelse bedre. Om alle hadde lagt fokuset over på kjærlighet, og praktisert nestekjærlighet og medfølelse, så hadde mange mennesker sin hverdag blitt en hel del bedre!

Alt dette gjelder for deg selv også. Man gjør mot seg selv det man gjør mot andre. Praktiserer man kjærlighet og medfølelse overfor andre praktiserer man dette overfor seg selv også. Tilføy livet ditt godhet og lykke ved å fokusere på kjærlighet! Det er den eneste løsningen for både den som mobber og den som blir mobbet. Kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet…

Spre lys og kjærlighet i stedet for frykt og hat!

Vær en lysarbeider! En kjemper for lyset og kjærligheten!

Hvem er med meg?

Har du blitt utsatt for mobbing i løpet av oppveksten?

Namaste.

20

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Social media & sharing icons powered by UltimatelySocial