Tilbake på skolebenken.

Nå kan jeg faktisk for alvor si at jeg er tilbake på skolebenken. Dette er noe jeg trodde at jeg aldri kom til å gjøre. Ikke fordi jeg ikke likte å være student, men nettopp fordi jeg ikke har hatt nok tro på meg selv. Jeg har ikke hatt nok tro på at en høyere utdanning kunne være noe for meg. Noe som jeg kunne få til. Ikke før nå.

Jeg har alltid likt meg på skolen, men av flere grunner så ble det bare til at jeg tok yrkesfaglig utdanning (Service og Samferdsel) og gikk rett ut i arbeidslivet etter det. Hovedgrunnen til at jeg ikke valgte å gå videre på Påbygg var vel kanskje helsen. Men også min dårlige selvtillit og det at jeg gav de begrensningene jeg har altfor mye makt. Og så var det det med hvilken retning jeg skulle ha gått etter Påbygg. Det hadde jeg heller ingen anelse om. Dermed ble det som det ble. Ut i arbeidslivet etter fullført to-årig videregående skole

Tilbake på skolebenken.

Jeg har de siste par årene forandret meg mye når det kommer til det med troen på meg selv. Jeg har enda en lang vei å gå før jeg kan si at selvtilliten og selvbildet mitt er veldig bra, men mye bedre enn det var er det i alle fall. Jeg har mer troen på meg selv. Jeg ser annerledes på de begrensningene jeg har. Jeg lar meg ikke like lett tas til fange av illusjoner som egentlig ikke eksisterer. Jeg våger å gå ut av komfortsonen og ha det litt ubehagelig. Jeg våger å sette meg mål og ha ambisjoner på en helt annen måte enn før, med andre ord.

Jeg har vel egentlig i alle år visst at jeg vil gjøre noe mer enn det jeg har gjort sånn med tanke på jobb og arbeidsliv, men jeg har aldri helt visst hva dette noe er. Det er bare cirka tre måneder siden jeg har funnet ut hvilken retning som kan passe meg ganske bra. Og det mye takket være min tidligere sjef.

Jeg gikk til min tidligere sjef og sa at jeg tenkte å ta et ett-årig kurs i coaching, noe som kunne kombineres med jobb. Jeg tenkte at dette var å satse høyt og drømme stort. Ut av komfortsonen ville det i alle fall være. Men min tidligere sjef fikk meg til å se andre muligheter. Han pushet meg med andre ord enda lenger ut av komfortsonen min. Det er han som fikk meg til å satse på en formell utdannelse. En universitetsutdannelse altså. Og siden jeg kun har 2-årig yrkesfagutdannelse fra før så må jeg da altså ta Påbygg først. Dette har jeg valgt å ta på privatistskole og skolen jeg har valgt er Metis. Dette av litt forskjellige grunner. Selv om det skal sies at begge skolene jeg så på var sterke kandidater og det var vanskelig å bestemme seg for hvilken jeg skulle velge.

Tilbake på skolebenken. Ha mot til å satse høyt og drømme stort.

Alt dette har da altså ført til at jeg nå kan skrive at jeg er blitt student igjen. Denne uken har jeg nemlig vært på forkurs i matematikk, noe som var inkludert i prisen. Dette forkurset var fra tirsdag til fredag. Det var i grunn et repetisjonskurs. Vi gikk nemlig igjennom mye forskjellig, og jeg er så glad for at jeg dro på dette.

Det er ikke bare bare å sette seg på skolebenken igjen etter over 10 år kan jeg si. Jeg har jo ikke brukt noe særlig av det som jeg lærte på skolen etter endt utdanning og mye har derfor gått i glemmeboken. Derfor var det veldig greit med en liten kick-start før skolen begynner for alvor neste uke. Alt vi har lært ligger jo i bakhodet, det gjelder bare å få hentet det frem igjen. Jeg er ved godt mot og har troen på at det kommer til å gå kjempefint!

Det var også kjempekjekt på skolen og jeg har hatt godt med energi hele uken. Og det til tross for tidlige morgener og lange dager. Det har vært en fantastisk følelse å kjenne på at jeg synes det var like kjekt på skolen som det jeg husker. For jeg likte meg godt på skolen jeg. Håper bare det varer også, og at det ikke bare er slik nå fordi det er nytt og spennende.

Så så mye mer tror jeg ikke jeg skal si. Jeg ville i grunn bare dele dette med deg for å få deg til å se at ting du ikke trodde var mulig bare kan dukke opp på magisk vis. Livet kan forandre seg på et lite øyeblikk. Jeg håper også å få deg til å se at det faktisk er mulig å sette seg større mål og ambisjoner enn det som du tidligere har gjort.

Selv om ting alltid har vært på én måte så betyr ikke det nødvendigvis at det trenger å fortsette slik. Om du ønsker en forandring så ta motet fatt og ta en sjanse. Du har ingenting å tape på å prøve. TRO PÅ DEG SELV!

Hvilke mål og ambisjoner har du satt deg for året 2019?

Namaste.

20

Merry Christmas!

Så var det jaggu meg lillejulaften i dag. Tiden flyr avgårde og i morgen er dagen. Jeg logger av bloggen for julen og det betyr at det ikke blir noen ukesreading på bloggen i morgen. Regner med at de fleste av dere tar fri fra blogglesingen og bruker tiden deres på deres nære -og kjære. Om dere skulle ha veldig lyst på reading så kan dere følge meg på Instagram (@linn.thoughts) her. Der vil jeg nemlig publisere ett kort for mandag og tirsdag, ett kort for onsdag og torsdag og ett kort for helgen.

Ønsker dere alle en magisk jul fylt med harmoni, lykke og fine mennesker (og dyr)!

GOD JUL ALLE SAMMEN!

Namaste.

20

Et kapittel er avsluttet.

Tenk, nå er det kun TO dager til Jul! Denne uken hadde jeg min siste arbeidsuke på den arbeidsplassen som jeg har jobbet i over syv år og et kapittel i livet er dermed avsluttet. Litt vemodig og trist er det – spesielt med tanke på alle de fine menneskene jeg har vært så heldig å jobbe sammen med, men samtidig ser jeg frem til å starte på et nytt kapittel allerede i januar. 2019 blir et år med mange positive forandringer sånn som det ser ut nå, spesielt med tanke på dette nye kapittelet jeg skal starte på. For som jeg har nevnt tidligere her på bloggen så skal jeg faktisk begynne å studere. I første omgang er det å ta Påbygg som privatist som er målet og om det går fint er planen universitetsutdanning. Veldig spennende!

Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å ta hverken Påbygg eller universitetsutdanning, men det er utrolig hvor mye det hjelper å ha et nettverk av gode mennesker som pusher meg opp og frem. Ikke bare mine foreldre, men også sjefen min gjennom syv år, og flere. Det er virkelig fint å ha så mange gode mennesker i livet som pusher meg ut av komfortsonen min og pusher meg til større mot og til å følge drømmene mine. Faktisk også drømmer jeg ikke visste jeg hadde før ganske nylig. Jeg har hele tiden visst at jeg ønsker å gjøre noe mer her i livet, men helt hva mer er har jeg ikke funnet ut før i år. Og jeg kan helt ærlig si at det føles helt fantastisk å endelig ha funnet en retning når det gjelder utdanning og karriere som kan passe meg helt perfekt. Det føles godt å ha noe å strebe etter, og det føles godt å tenke på at en positiv forandring står for tur. Det er aldri for seint å følge drømmene sine, husk det!

Så over her ser du et bilde av blomsterbuketten jeg fikk på årets julebord som avslutningspresang. Veldig fin synes jeg selv. Det har vært en arbeidsplass som har gjort meg veldig godt og jeg har vokst mye på mange forskjellige områder på de årene som jeg har jobbet der. Et helt utrolig godt arbeidsmiljø er det også i denne bedriften, så det var trist å si «hadet» til alle sammen. Men igjen. Jeg er beinklar til å starte på studiene på nyåret og klar til å gi jernet og følge mine drømmer!

Har du en drøm som du nå har valgt å satse på?

Ønsker deg en magisk lørdag og helg!

Namaste.

20

Planning for the Future.

Dette har vært en fin og greit produktiv dag. Nå er jeg på vei hjem etter å ha vært avgårde på et par møter og virkelig tatt noen steg i riktig retning når det gjelder planlegging for fremtiden og å gjøre drømmer til virkelighet. Én ting er sikkert og det er at jeg har mange spennende og positive forandringer i vente.

Jeg GLEDER meg!

Planlegge forandringer

Allikevel så er det ikke bare, bare. Forandringer er skummelt og disse forandringene og drømmene jeg nå jobber mot vil gjøre hverdagen min ganske annerledes enn det den er per nå. De vil påvirke store deler av livet mitt, og akkurat dét er det en smule (eller to) skummelt å tenke på. Men jeg vet at det vil være for det bedre og være med på å gjøre drømmer om til virkelighet. Noe å tape har jeg i alle fall ikke, så her er det bare å gutse på.

Planlegge forandringer

Blir student igjen

I dag har jeg nemlig vært på møte med et par privatistskoler (så der var den «katten» utav sekken!) så nå gjenstår det bare å gjøre et valg på hvilken skole det blir. Begge skolene virker utrolig bra og det blir ikke et lett valg. Men skolebenken blir det da altså på meg og jeg starter faktisk allerede i Januar. Det både gledes og grues til at et kapittel i livet skal avsluttes (jobben og arbeidslivet) og et nytt (studier og utdannelse) skal startes på. Det kan jo ikke annet enn å bli bra. Et steg nærmere å gjøre drømmer om til virkelighet… Weee!

Har du noen drømmer du jobber mot? Noen spennende planer for starten på 2019?

Om du går å bærer på en drøm du også er det kanskje på tide å begynne å bevege seg mot denne? Hva er det som hindrer deg? Om det kun er ubegrunnet frykt og begrensninger som kun eksisterer i tankene dine, så ikke la de hindre deg. Ikke vent på at frykten skal forsvinne eller at tiden skal bli perfekt for da vil du trolig vente i all evighet. Det er skummelt og det er ikke alltid lett, men hva har du å tape? Om det ikke går så har du i alle fall prøvd og det er i mine øyne bedre å «mislykkes» enn å ikke prøve i det hele tatt, eller hva synes du?

Namaste.

20

Kvitte seg med usynlighetskappen.

Alle som har lest bøkene (og/eller sett filmene) om Harry Potter vet hva en usynlighetskappe er og hva som er hensikten med en slik kappe. Harry Potter har jo en kappe som han kan ta over seg de gangene han ønsker å være usynlig. Den fungerer slik at ingen kan se han, som navnet «usynlighetskappe» tilsier.

Jeg har selv gått rundt med en slik imaginær usynlighetskappe så og si hele livet. Det er faktisk først nå de siste tre årene (spesielt det siste) som jeg har vært flinkere til å ha kappen mer av enn på, selv om det hendte før også at jeg hadde den av sånn av og til. Det å gå uten føles uvandt og skummelt og er litt av en ut-av-komfortsonen-opplevelse for å være ærlig.

Ut av komfortsonen

Det er skummelt å være synlig. Det er skummelt å la verden se hvem jeg er. Det er skummelt å vise sitt autentiske jeg. Det er skummelt å komme frem i lyset og ikke gjemme seg lenger. Og hvorfor gjøre det da spør du kanskje? Jo, fordi du må våge å være synlig for å kunne være ditt autentiske jeg. Du må våge å være synlig for å kunne følge drømmene dine. Du må våge å være synlig for å skape deg det livet som du drømmer om. Og ikke minst så må du ut av komfortsonen for å vokse som sjel og menneske.

Jeg har nok enda litt mer å jobbe med i forhold til meg selv for at jeg ikke skal føle behov for å ta frem kappen fra tid til annen, men jeg føler også at jeg er på god vei mot dette målet. Målet om å kvitte seg med usynlighetskappen for godt altså.

Det er skummelt å ta av usynlighetskappen som jeg har båret på meg så lenge og la verden se den jeg er når vekten av kappen føles så trygg. Men det er nå på tide å gi slipp på kappen og våge å være synlig. La verden se...
Oversettelse av sitatet mitt over her:
Det er skummelt å ta av usynlighetskappen som jeg har båret på meg så lenge og la verden se den jeg er når vekten av kappen føles så trygg. Men det er nå på tide å gi slipp på kappen og våge å være synlig. La verden se…

– Linn Kleppa

Blogg og Instagram

Nå har jeg jo startet både blogg og Instagramkonto (du kan følge meg her) den siste måneden. Det er ett steg i riktig retning mot å kvitte seg med denne imaginære kappen for godt. Jeg kan helt ærlig si at det er kjempeskummelt å være så synlig som jeg nå har gjort meg. Men om jeg så bare kan inspirere kun én av dere som leser bloggen min eller følger meg på Instagram så er det verdt det. For det er jo det å inspirere og motivere til positivitet, livsglede og det å ta tak i drømmene sine og gjøre dem til virkelighet som er målet mitt. Det er det som er ønsket mitt.

Det er det som var hele intensjonen min med å i det hele starte denne bloggen og kontoen min på Instagram, og den intensjonen holder jeg fast på. Og for å få til dette så har jeg ikke noe valg når det kommer til om jeg skal være synlig eller usynlig. Jeg må gå all-in, gutse på og bare kaste fra meg kappen. Jeg må rett og slett våge å være synlig! Det er ingen vei utenom og det er det forsåvidt ikke når det kommer til det å følge de planene jeg har videre fremover heller. Noe du vil få vite mer om ved en senere anledning… Da må jeg også være synlig. Usynlighet fører ingen plass, slik er det bare. Nå skal usynlighetskappen kastes, så får jeg ta resten som det kommer. Livet har en tendens til å ordne seg uansett!

Våge å være synlig

Det er rart det der hvor skummelt det å kaste denne imaginære kappen er. Det er rart hvordan frykten kommer som kastet på meg av og til, noe som gjør at jeg faktisk blir fysisk dårlig, kun av fryktfølelsen. Hvorfor skal frykten være så intens? Hva er det som gjør at jeg (og kanskje du også?) blir fysisk dårlig av frykt? En kvalmende følelse av frykt kom blant annet som kastet på meg da jeg skulle publisere innlegget jeg skrev om det å ha en diagnose (som du kan lese her om du vil). Det var ganske forferdelig om jeg skal være ærlig. Det er ikke sikkert at du som leste dette blogginnlegget sitter igjen med tanker om at dette innlegget var personlig skrevet og at du følte at jeg åpnet meg opp, men sånn føltes det virkelig for meg. I allefall der og da.

Men det er her jeg må bli flinkere. Jeg må bli flinkere til å åpne meg opp, by på meg selv og slippe folk inn. Bare så du vet det, jeg jobber med saken! Hver dag. Det er bare synd at det er enklere sagt enn gjort. Men et lite steg i riktig retning hver dag vil gjøre susen. Det kan bare ta bittelitt tid.

Så da er det offisielt. Jeg krysser fingrene for at jeg ikke faller for fristelsen til å ta på meg den imaginære usynlighetskappen igjen. Nå er tiden inne for å være synlig, og ikke se seg tilbake!

Hvordan er det med deg? Har du en usynlighetskappe du bør vurdere å kvitte deg med?

Namaste.

Blir forresten veldig glad om du liker, deler eller følger via knappene nedenfor her.

20

Venninnekveld med engle -og tarotkort.

I går var det en fin ettermiddag og kveld. På programmet etter jobb stod nemlig venninnekveld. Jeg og ei til var invitert på besøk for en kveld med pizza, kortlegg/readinger og prating om livet. Det var utrolig kjekt og timene fløy avgårde. Attpåtil hadde hun vi var hos mekket sammen en hjemmelaget gave (bilde av gaven under her sammen med kortstokkene jeg hadde med meg) til hver av oss som kom på besøk og det var – passende nok – en engel og en telysholder. Veldig fine!

Image and video hosting by TinyPic

Det er utrolig fascinerende å se hvordan engle -og tarotkort påvirker samtalen. Samtalene som blir inspirert av kortene er så mye dypere og det er så mye lettere å åpne seg opp og prate om dypere temaer når man legger kort på hverandre. Man merker nesten ikke at man prater om dype temaer før man er ferdig med samtalen, og det synes jeg er så fint. Man lærer liksom å kjenne hverandre på et helt annet nivå. Tenk hvordan ting hadde vært om alle var åpne for det åndelige og spirituelle? Tenk om vi alle så på hverandre med medmenneskelighet, empati og kjærlighet? Da hadde det vært bra da. For en verden vi da hadde levd i dere!

Som avslutning på dette innlegget vil jeg gjerne oppfordre deg som leser dette til å spre lys og kjærlighet hvor du enn går. Jo flere som fokuserer på å spre lys og kjærlighet, jo bedre blir det. Så min oppfordring til deg: la verden se ditt indre lys, og fokuser på å spre kjærlighet og positivitet hvor du enn går.

Håper du har det fint og får en magisk onsdagskveld!

Namaste.

20