Operasjonen som ikke gikk som den skulle.

Da jeg var bitteliten – nærmere bestemt halvannet år gammel – var jeg igjennom en operasjon som ikke gikk helt som planlagt. Jeg skulle operere det høyre øret og det hele endte med at ansiktnerven (facialisnerven) ble kuttet i to, noe som igjen førte til at jeg ble lam på høyre side av ansiktet. Og alt dette fordi legen ikke sjekket ting grundig nok før operasjon og regnet med at denne nerven lå der den ligger hos «alle» andre på meg også, noe den altså ikke gjorde dessverre.

Siden jeg kun var halvannet år gammel husker jeg selvfølgelig ingenting av dette selv, så akkurat når hendelsen skjedde var det nok aller verst for mine foreldre. Og det er det kanskje enda, selv om denne hendelsen har slitt på meg også. Jeg har fått høre at hele høyre siden «hang og slang» og at dette ikke kunne gjøres noe med. Man måtte bare vente og se hvordan det ville gro av seg selv og håpe på at det i alle fall ble noe bedre. Heldigvis har det grodd forholdsvis greit sammen. Det kunne så absolutt ha vært verre. Høyre del av ansiktet henger heldigvis ikke å «slenger» lenger som det gjorde rett etter hendelsen var skjedd, men noen særlig muskelfunksjon har jeg dessverre ikke.

Tilgi og gi slipp.

Tilgivelse tar plass i vår eget sinn og har egentlig ingenting å gjøre med den andre personen.

Sitat av Louise Hay

Dårlig selvfølelse

Dette er noe jeg har slitt med opp igjennom årenes løp og jeg hadde løyet om jeg sa at det ikke har påvirket selvfølelsen min i negativ grad, for det har det. Jeg har alltid hatt et elsk/hat-forhold til smiling blant annet. Jeg elsker å smile fordi det viser at man er glad og man forbinder smiling med vennlighet og sånt, men samtidig har jeg hatet å smile fordi jeg kun har smilefunksjon på venstre siden og derfor smiler skjevt. Egentlig burde det ikke ha noe å si, for et smil er et smil, men så er det jo sånn hjernen fungerer også. Hvordan man tenker har noe å si og man lever i en verden der utseende har stort fokus. I mange, mange tilfeller har det ytre større fokus enn det indre, og hvorfor i all verden er det slik? I min verden er det det indre som teller. Man kan være så pen man bare vil utvendig, men har man en «crappy» innside så er ikke det mye verdt i mine øyne. Dette er da trossystemer jeg har fått i den senere tid. Jeg har etterhvert begynt å innse at man må igjennom ting av diverse grunner og selv om man ikke alltid ser disse grunnene akkurat når man står opptil knærne i en metaforisk gjørme så vil disse grunnene etterhvert komme frem i lyset. Det er en grunn til alt som skjer, enten man er klar over det eller ikke!

Tilgivelse

Jeg innser nå at ting skjer av en grunn og jeg hadde ikke vært den jeg er i dag uten de stormene jeg har vært igjennom. Jeg kunne heller ikke oppfordret deg til å tilgi og til å gi slipp på nag og negativitet på samme måten som jeg nå gjør her om det ikke hadde vært for denne hendelsen her, og det faktum at jeg er klar for å si «jeg tilgir» selv.

Jeg vet at ting av og til kan være vanskelig å gi slipp på, men det er som Lewis B. Smedes sier: «Å tilgi er å sette en fange fri og innse at denne fangen var deg». Det å tilgi betyr ikke at man tilgir selve handlingen. Det betyr ikke at man sier at det som ble gjort er greit. Det betyr rett og slett bare at man ikke lenger er villig til å bære med seg den negative energien det å bære på nag og bitterhet er. Den eneste det å ikke tilgi skader er deg selv, og hvorfor vil vi egentlig oss selv så vondt?

Å gi slipp og sette seg selv fri

Jeg vet at det ikke er lett å tilgi, men allikevel er det nødvendig. Om man bruker den her hendelsen som eksempel så er det lite jeg kan gjøre med dette. Det gjør ikke ting bedre om jeg går rundt å bærer på nag og bitterhet, eller hva? Det som er gjort er gjort og sånn som jeg ser det har jeg to valg. Jeg kan enten velge a) å leve med en følelse av nag og bitterhet av at ting gikk som det gikk, eller b) jeg kan gi slipp og si at det som er gjort er gjort og innse at slik er det. Også denne hendelsen har vært med på å forme meg til den jenta jeg er i dag. Jeg velger det siste alternativet.

Jeg vil ikke lenger sitte fast i fortiden. Samme hvor vanskelig det enn er. For nei, det er ikke lett. Denne avkuttede ansiktnerven har slitt på selvfølelsen min som tidligere nevnt og det er fortsatt noe jeg kan slite en del med. Hadde jeg sagt noe annet hadde jeg løyet. Jeg prøver så godt jeg kan å bygge opp både selvfølelse og selvtillit og jeg føler selv at jeg er på god vei. Jeg har blitt utrolig mye bedre enn jeg var for bare noen år siden og nå føler jeg at jeg har tatt det enda et steg lenger ved å ikke bare skrive dette innlegget her, men også dele det med verden. Dele det med deg. Ved å faktisk åpne opp for tilgivelse og healing. Det er da man beveger seg fremover. Det er da man åpner opp for mirakler.

Tilgi og gi slipp.

Tilgivelse av meg selv og andre setter meg fri fra fortiden. Tilgivelse er svaret på nesten alle problem. Tilgivelse er en gave til meg selv. Jeg tilgir og jeg setter meg selv fri.

Sitat av Louise Hay

Formet av stormene

Jeg tror at vi blir like mye formet av stormene man må gå igjennom som når ting i livet bare går som smurt. Eller, la meg rette meg selv litt her. Faktisk tror jeg at man blir mer formet av stormene våre enn av solskinnsdagene. Man lærer så utrolig mye og ikke minst så vokser man som menneske av å måtte gå gjennom noen stormer og gå igjennom litt gjørme. Det har i alle fall jeg gjort. Man må bare være åpen for å lære av de tingene som man føler ikke er så bra også, så vel som de gode tingene. For ting kan ikke alltid være bare «fryd og gammen». Man trenger kontraster her i livet på Jorden for å lære og utvikle oss som sjeler, og slik er det enten vi liker det eller ei. Jeg har alltid vært en jente som er glad i livet og vært flink til å se positivt på ting selv om ting ikke alltid har vært lett, men enda bedre har det om mulig blitt etter at jeg startet på den spirituelle veien som jeg nå befinner meg på. Det er bare fantastisk å kunne se ting på et klarere og dypere nivå. Og det at jeg nå kan sitte her å skrive et innlegg om en av mine første stormer som Linn her på Jorden og kunne se på denne hendelsen med nokså nøytrale følelser er en sann fryd. Og det selv om det har tatt litt tid. Ikke mindre enn 26 år faktisk.

Snu negativitet om til positivitet

Jeg håper med dette innlegget å inspirere deg som leser dette til å velge tilgivelse fremfor nag. Jeg ønsker å inspirere og motivere deg til å prøve å se ting på et dypere nivå og se de velsignelser dine egne personlige stormer måtte føre med seg. For ja, det er velsignelser gjemt i hver eneste storm. Noen ganger må man bare lete ekstra godt.

Jeg er takknemlig for de stormene jeg har hatt i livet fordi dem har vært med på å forme meg til den jenta jeg er i dag. Og når jeg skriver det som jeg skriver her så er det ikke dermed sagt at det ikke har vært tøffe tak, for det har det så absolutt. Heller ikke jeg har gått igjennom alle stormene mine med et positivt syn. Negative tanker kan så absolutt dukke opp hos meg også, men jeg prøver å fange disse opp før dem får slått rot og dermed prøve så godt det lar seg gjøre – med tanke situasjonen – å snu negativitet over til positivitet. Det har ikke vært enkelt alltid, men når man får ting på avstand så ser man lettere de skjulte velsignelsene, det er alt jeg sier… Og der tror jeg at jeg avslutter.

Har du noe eller noen du trenger å tilgi?

Namaste.

20

Feel Pretty!

Tid for ny bloggpost og denne gang vil jeg skrive om selvbildet, selvtillit og holdningen vi har til oss selv. Jeg vil her prate om det å elske seg selv og hvor viktig nettopp dette er.

Et bilde fra filmen
Bildekilde her

Det å elske seg selv, ha et godt selvbilde og god selvtillit blir ofte sett på som negativt. Mange knytter dessverre dette med å elske seg selv opp mot narsissisme. Dette er ikke sannheten sånn som jeg kjenner den. Narsissisme og det å være «selvgod» og «høy på seg selv» bunner nemlig ofte i det motsatte. Nemlig lav selvtillit og dårlig selvbilde. Det blir vel som et slags «skalkeskjul». Elsker vi oss selv har vi enklere for å ta i mot ubetinget kjærlighet fra andre. Vi har også enklere for å elske andre ubetinget. Og hvem ønsker vel ikke å både gi og få ubetinget kjærlighet? Betinget kjærlighet er lite verdt, det er den ubetingede formen for kjærlighet som bør være alles mål. Og hvorfor ikke starte med deg selv? Hvorfor ikke starte med å gi deg selv ubetinget kjærlighet?

Selvkjærlighet er nøkkelen til så mangt.

Det høres fint ut det tenker du kanskje, men hvor i allverden skal jeg begynne? Og hvordan skal jeg få tøyle egoet og stilne min indre kritikers stemme? Alle slike ting krever arbeid, jeg hadde løyet om jeg hadde sagt noe annet. Du må virkelig gå inn for det. Det er ikke en forandring som blir gjort over natten. Det er enkelt i teorien, men dessverre ikke like enkelt å gjennomføre i praksis, men du vil lykkes.

Du må bare bestemme deg for å starte å arbeide mot dette målet. Og du kan jo starte med å se filmen «I Feel Pretty», med Amy Schumer i hovedrollen, om du ikke har sett den enda. Samme hva enkelte måtte mene om denne filmen så synes jeg at det underliggende budskapet i filmen er utrolig bra. Ting kunne kanskje blitt satt enda mer på spissen, men jeg synes at filmen får budskapet fint frem når det gjelder det med hvor mye selvtillit og selvbilde har å si. Hvor mye vi begrenser oss selv ved å ikke elske oss selv som vi er. Hvor mye vi begrenser oss selv ved å ikke se på oss selv som gode nok. For faktum er kjære deg, du er mer enn god nok! Det er vi alle!

Et bilde fra filmen
Bildekilde her

Det er på tide å gi slipp på tidligere tankemønster og starte å elske deg selv nøyaktig sånn som du er. For samme hva du måtte tro så er du elskelig! Du fortjener det beste! DU ER GOD NOK!! Min mening er at filmen «I Feel Pretty» er en fantastisk film som alle burde se og ta til seg. Ikke overanalyser, bare se og absorber de underliggende budskapene denne filmen har å by på. Ta de til deg og start å lev livet sånn som Renee (Amy Schumer) gjør etter hodeskaden hun pådrar seg. Tro på at alle dine drømmer er realistisk gjennomførbare. Våg å gå den veien du selv ønsker, for så å bringe det du drømmer om inn i livet ditt. Våg å vis verden ditt sanne og autentiske jeg. Det er da du skinner som best! Tro på deg selv, og igjen, DU ER GOD NOK!

Hvor synd er det ikke at vi lar det faktum at vi ikke elsker oss selv ha så mye makt i livene våre? Hvor idiotisk er det ikke egentlig å lytte til egoet og vår indre kritiker når vi også har en kjærlig stemme dypt inni oss, som mange av oss kaller «vårt høyeste selv», som kommer med den ene kjærlighetserklæringen etter den andre? Det er jo vårt høyeste selv vi bør høre på, er du ikke enig? Det er vårt høyeste selv som kommer med sannheten. Så hva om vi alle sammen nå inngår en pakt der vi kaster egoet og vår indre kritiker på dør og i stedet ønsker vårt høyeste selv velkommen inn for å ta styringen? Er du med meg? Jeg håper det!

Dette temaet er så langtifra ferdig snakket, men til vi prates igjen håper jeg at du i det minste har fått sett filmen jeg tipser om. Ellers er det ikke noe i veien for å se en annen inspirerende video om du heller vil det. Om så bare én ti minutter lang video på YouTube. Eller kanskje du foretrekker å lese en fin og inspirerende bok? Da gjør du det. Bare start en plass. Ta valget om å forbedre selvtilliten og selvbildet ditt og ta det første steget i dag… Og «FEEL PRETTY» da, kjære deg!

Har du sett filmen «I Feel Pretty»? Hvordan er selvtilliten og selvbildet ditt?

Namaste.

20

Fjern ordet «mobbing» fra vårt vokabular.

Et bilde fra filmen Wonder. En film som tar for seg mobbing og som gir et godt budskap i forhold til nestekjærlighet og sånt.
Bildekilde: her

Hva skal man egentlig si? Mobbing er først og fremt ødeleggende og det kan få katastrofale følger om et menneske blir mobbet. Livsødeleggende er det rett og slett og akkurat det burde være grunn nok til at ordet «MOBBING» ikke skulle ha eksistert i vårt vokabular.

Har du sett filmen «Wonder» enda? Visst ikke er dette en film du absolutt burde se! Makan til søt, koselig og fin film med et viktig budskap skal du lete lenge etter. Filmen handler i korte trekk om en gutt som heter Auggie. Han har et deformert ansikt og han opplever mobbing på daglig basis. Han har tidligere blitt undervist hjemme av moren, men skal nå starte på skolen. Vil ikke røpe noe mer da jeg har lett for å røpe for mye, men uansett så handler filmen om denne gutten sin hverdag som annerledes og hvordan han blir sett på av andre. Han er bare en helt herlig og søt gutt som ser litt annerledes ut. Hva gjør det vel å være annerledes? Vi er jo alle sammen unike individer, og hvor kjedelig hadde det ikke vært om vi alle var like?

“You can’t blend in when you were born to stand out.

― R.J. Palacio
Et bilde fra filmen Wonder. En film som tar for seg mobbing og som gir et godt budskap i forhold til nestekjærlighet og sånt.
Bildekilde: her

Så hvorfor er det slik at så mange tyr til mobbing? Mobbing trenger heller ikke å gå på hvordan en person ser ut. Hvorfor er det slik at noen vil et annet menneske så vondt? Vet dem ikke hvor sårende og ødeleggende mobbing faktisk er? Jeg vil tro at svaret på det er at dem vet, men ikke bryr seg rett og slett. Hvor er medmenneskeligheten? Hvor er empatien? Jeg kan bare ikke forstå det!

Hadde alle voksne mennesker bare gått frem som et godt eksempel for ungene så hadde nok mobbing vært mer uvanlig enn det i dag er. Dessverre er det faktisk ofte godt voksne mennesker – eller mennesker som burde være voksne er vel kanskje riktigere å si? – som er verstingene. I alle fall når det gjelder nettmobbingen. Hvorfor er det slik at mange mister all folkeskikk når dem har muligheten til å være anonyme? Hvorfor kan man ikke bare glede seg over andre sin suksess i stedet for å bli sjalu og misunnelig? Hvorfor prøve å heve seg selv ved å gjøre andre mindre?

I stedet burde man heller ta seg selv i nakken og gjøre noe med sitt eget liv. Feie for sin egen dør først. For sannheten er at alle kan få til noe her i livet, og hadde den som mobber brukt like mye energi på å få til sitt eget liv som den gjør på å mobbe så hadde nok denne mobberen vært en helt annen plass i livet enn det mobberen er nå. Det er min mening.

Hvorfor bruke energien sin på å være sjalu og bitter? Hvorfor ikke bruke energien sin på å løfte andre opp i stedet? Heie andre frem? På den måten vil man også løfte seg selv opp og frem. Hat er ikke løsningen, KJÆRLIGHET er! Og når det gjelder dem som mobber personer som ser annerledes ut så burde dem i stedet sette seg ned med vedkommende. Prøve å bli kjent med personen, med andre ord. Unngår man andre mennesker på grunn av hvordan dem ser ut så kan man virkelig gå glipp av mange fine personer.

Vi ser ut som vi ser ut og det er lite å få gjort noe med. Noe kan fikses på ved hjelp av kirurgi og diverse, men hvorfor bruke penger på slike ting når det er så mye annet kjekt man kan bruke penger på? Hvorfor bry seg med hvordan mennesker ser ut? Hvorfor bry seg med hvilken jobb en person har, eller hva dem tror på? Det som burde telle mest er hvordan mennesket er som person. Hvilke verdier dette mennesket har. Hvilken moral. Om mennesket har god integritet og så videre. Er det ikke slike ting man burde legge vekt på? Er det ikke slike ting som til syvende og sist burde telle mest?

"La oss fylle våre hjerter med vår egen medfølelse - mot oss selv og mot alle levende vesener."
- Thich Nhat Hanh

Ikke mobb. Praktiser i stedet medfølelse, både mot deg selv og alle andre levende vesener.

Jeg vil avslutte med å si at jeg er så takknemlig for at ikke mobbing har vært en stor del av min hverdag. Det ble i skolealder slengt ut noen bemerkninger her og der, men jeg ble ikke utsatt for noen voldsom mobbing. Alle var som regel snille og greie heldigvis. På grunn av min lave selvfølelse var det ikke mye som skulle til for å gjøre denne enda mindre og selv de få bemerkningene jeg fikk gikk innpå meg. Slike ting henger også lenge igjen og det er vanskelig å kvitte seg med slike negative inntrykk. Jeg kan derfor bare forestille meg hvor forferdelig det må være for dem som blir mobbet dag ut og dag inn. Grusomt må det være. Mobbing er absolutt noe som ingen fortjener å oppleve!

Så hva om man slår i bordet og sletter ordet «mobbing» fra vårt vokabular en gang for alle? Hadde ikke det vært fint? Tror ingen kan komme på et godt nok argument til å la være, eller kan du? Hva om man i stedet fokuserer på kjærlighet og på å praktisere nestekjærlighet og medfølelse? Hva om man fokuserer på å løfte oss selv og andre opp og frem i stedet?

Det skal ikke mer til enn å spre lys og kjærlighet for å gjøre verden en anelse bedre. Om alle hadde lagt fokuset over på kjærlighet, og praktisert nestekjærlighet og medfølelse, så hadde mange mennesker sin hverdag blitt en hel del bedre!

Alt dette gjelder for deg selv også. Man gjør mot seg selv det man gjør mot andre. Praktiserer man kjærlighet og medfølelse overfor andre praktiserer man dette overfor seg selv også. Tilføy livet ditt godhet og lykke ved å fokusere på kjærlighet! Det er den eneste løsningen for både den som mobber og den som blir mobbet. Kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet…

Spre lys og kjærlighet i stedet for frykt og hat!

Vær en lysarbeider! En kjemper for lyset og kjærligheten!

Hvem er med meg?

Har du blitt utsatt for mobbing i løpet av oppveksten?

Namaste.

20

A Furry Angel.

Da var dagen her. Det er nå nøyaktig ett år siden du (min lille Chica) reiste avgårde til Himmelriket og lot din fysiske Chicakropp være igjen her på Jorden. Jeg har helt siden den gang følt for å skrive noe dedikert til deg, min kjære pelskledde engel. Og i dag er dagen å gjøre det på. Du fortjener virkelig hele verden så god du var (og er)!

Chica. Min pelskledde engel.

Om du som leser dette ikke henger helt med her så er altså dette et blogginnlegg dedikert til min firbeinte bestevenn – mitt alt – som måtte dra til Himmelriktet så altfor tidlig. Det er i dag nøyaktig ett år siden. Året 2018 fikk med andre ord den verste starten det kunne fått. Og selv etter ett år så er denne pelskledde engelen i mine tanker hver eneste dag og noen dager er absolutt vondere enn andre.

Jeg skriver nå dette innlegget som en dedikasjon til Chica. Ikke bare fordi hun fortjener det, men også fordi at skriving gjør meg godt. Jeg skriver også disse ordene for å fortelle om mitt alt og fortelle hvor mye hun faktisk har hjulpet meg. Jeg kan faktisk strekke det så langt å si at jeg nok ikke hadde blitt så fort god i ryggen etter den store ryggoperasjonen jeg hadde under én måned før Chica kom i hus. Jeg kan takke denne hunden for så mye! Jeg er så TAKKNEMLIG for de årene jeg fikk ha henne ved min side. Det var KVALITET over kvantitet kan man vel kanskje si…

Kjærlighet ved første blikk

Hva med at jeg starter fra begynnelsen, høres det ut som en god plan? Det hele startet faktisk rett etter ryggoperasjonen jeg hadde i februar 2011. Jeg hadde hest på den tiden og livet med hest måtte jeg dessverre gi slipp på etter denne operasjonen. Jeg hadde i mange år også hatt lyst på egen hund og når jeg er interessert i noe elsker jeg å lære om nettopp dette. Jeg hadde derfor lest mye om hundehold og ulike raser og funnet ut at Pomeranian var en rase som ville passe meg bra.

Da jeg nevnte at jeg hadde lyst å kjøpe meg hund så var det mange som mente at jeg burde konsentrere meg om å bli god i ryggen først. Allikevel sa hjertet mitt noe annet. Det sa at dette var tiden å få hund på, selv om det kanskje ikke var så logisk. Jeg valgte å lytte til hjertet og et bedre valg tror jeg faktisk ikke at jeg har tatt. Chica kom i hus allerede under én måned etter operasjonen. Eneste grunnen til at hun fortsatt ikke var solgt da jeg ringte oppdretter for å høre om hun hadde valp til salgs (eller hadde planlagt valpekull) var at oppdretter egentlig hadde bestemt seg for å beholde Chica selv. Allikevel var jeg så heldig at jeg fikk kjøpe henne. Da jeg så den lille pelsballen så var det kjærlighet ved første blikk. Noe så aldeles nydelig!

Hund på blå resept

Det var travelt med valp og siden hun var så liten som hun var (kun rundt om 600gram da hun kom i hus) så ble det mye «tøy og bøy» på meg, og jeg merket ikke at det var vondt i ryggen før tøyingen var overstått. Dette gjorde sitt til at jeg kom meg fort etter operasjonen. Ryggen ble ganske fort myk, eller i alle fall så myk som den kan bli med to stålstenger festet til ryggraden. Da jeg kom på sykehuset for tremåneders kontroll så ble legene ganske så overrasket over hvor myk i ryggen jeg var etter så kort tid etter operasjonen. Legene sa også at de ikke hadde sett noen bli så god og myk i ryggen på så kort tid etter en slik operasjon før.

Jeg var jo selvfølgelig superglad for å høre det og all ære for dette skal min pelskledde engel ha. Hadde det ikke vært for Chica så hadde det ikke blitt så mye bøying av ryggen som det ble, og det hadde tatt mye lenger tid for å bli så god i ryggen som det jeg allerede etter tre måneder var.

Chica er den beste medisinen jeg kunne hatt og vi skulle virkelig kunnet få hund på blå resept.

Collage av Chica i både lek og avslapping.

Som «Knoll og Tott»

Jeg og Chica var i grunn litt som «Knoll og Tott» og alltid sammen, med noen få unntak. Der jeg var, var hun og der hun var, var jeg. Det var få plasser der jeg ikke tok med meg Chica, og hun var til og med med på shopping. Noe hun faktisk så ut til å like ganske godt. Hun elsket nemlig å ligge på armen og være med der det skjer. Hun elsket å komme litt i høyden og bare følge med på alt og alle. Hun lå helt rolig og på mange måter bare var der.

Hun var med meg rundt på besøk til de aller fleste og et par ganger var hun faktisk også med meg på jobb. Hun ble godt mottatt alle veier. Det var heller ikke få ganger vi ble stoppet av andre mennesker når vi var ute på tur, der Chica fikk det ene komplimentet etter det andre.

Hele familiens lille prinsesse

Hun var også hele familiens lille prinsesse og hun ble vel mer behandlet som en tobeint enn en firbeint vil jeg våge å påstå. Hun ble så til de grader bortskjemt. Hun var jo minsten i familien, så det skulle vel bare mangle, eller hva?

Hun fikk masse godt å spise, masse kos og mange økter med ballkasting og lek blant annet. Hun fikk også være med på traktorkjøring, firehjulkjøring og alt sånt. Hun var til og med med på bilferie her i Norge, noe som også var veldig kjekt.

Hun elsket når vi kastet ball (spesielt sammen med mor), hun elsket å leke med de andre hundene på gården til mine foreldre, og hun elsket når far tok henne med seg på kjøretur med enten traktoren eller firehjulingen. Veldig artig!

En annen ting hun også elsket var når vi (jeg og hun) dro på besøk til mormor og morfar. Hun skjønte alltid hva vi skulle, til og med før jeg gikk til ytterdøren, og guri så ivrig hun var! Om det endte med at vi gikk bomtur og mormor og morfar ikke var hjemme så var hun alltid like vanskelig å få med seg hjem igjen. På slike dager syntes jeg alltid det var godt at hun kun veide i underkant av tre kilo, og ikke seksti. Hehe. Hadde det noengang hendt at hun hadde stukket av så er det hos mormor og morfar jeg hadde sjekket først. Det er i alle fall sikkert.

Hun var også veldig smart og ekstremt god på slike hjernetrimsleker som selges for hunder. Det var også moro å trene på triks ved hjelp av klikker og hun tok ting fort.

Collage av Chica i farten.

Å stå stødig i en orkan

Chica slet dessverre med forskjellige helseplager. Hos dyrlegen ble hun sjekket for både det ene og det andre, men dyrlegen fant ikke ut av det. Hun slet også veldig med nervøsitet og stress. Med årene ble alt dette bare verre og verre, og ikke bedre og bedre som vi alle håpet på. Dette gikk også utover temperamentet hennes og hun kunne derfor ikke stoles på når det for eksempel kom til unger. Hun var jo god som gull ellers, og det å se at hun til slutt heller ikke klarte å gå så mye tur før hun fikk vondt i beina, og det kun var en liten pipelyd som skulle til for at hun ble livredd var helt forferdelig. Jeg kunne jo ikke hjelpe.

Det endte derfor med at vi (jeg og familien) måtte ta det grusomste valget jeg (vi) noen gang har tatt. Å la henne få slippe. Dyrlegen var jo også enig i avgjørelsen.

Det er det verste jeg noen gang har måttet gjøre og det er noe jeg ikke unner noen å oppleve. Chica skulle jo leve til hun var minst femten år gammel. Det var det som var planen! Allikevel så sa hjertet mitt – like klart som det «snakket» når jeg skaffet meg Chica i første omgang – at det var riktig beslutning. Det var riktig å gi slipp på henne, samme hvor vondt det var. Hun har det mye bedre nå og heldigvis så tror jeg på evigheten, noe som har hjulpet meg masse. Troen min har hjulpet meg i å stå stødig i en orkan rett og slett. Jeg vet at hun har det så mye bedre nå. Nå kan hun løpe, leke og kose seg så mye hun bare vil uten å tenke på hverken fysiske eller psykiske plager. Hun er helt FRI!

Takknemlig

Som jeg skrev innledningsvis så er denne hunden i tankene mine hver eneste dag, og noen dager er vondere enn andre. Slik vil det nok være i alle fall en stund til tenker jeg. Chica vil for alltid være i mitt hjerte og jeg er virkelig TAKKNEMLIG for de årene som jeg fikk ha Chica her fysisk på Jorden. Jeg er takknemlig for alt det hun har lært meg og alle latterkrampene hun har gitt meg. Nå lever hun videre I åndeform og hun er til god hjelp nå også.

Hadde jeg ikke hatt den troen som jeg har så hadde jeg ikke taklet dette sånn som jeg har taklet det. Jeg trodde at noe slikt som dette ville knuse meg og at alt ville bli mørkt, men heldigvis så endte det ikke slik. Jeg klarte igjennom hele prosessen å se lyset i enden av tunnelen. Det ble aldri helt mørkt. Og det takket være troen min på evigheten, men også ved hjelp av bønn og affirmasjoner.

Jeg vet at jeg fikk (og alltid får) god hjelp fra åndeverdenen (og Himmelriket), og det er en fantastisk følelse! Det er jo også slik at vi ofte ikke vet hvor sterke vi er før det å være sterk er det eneste alternativet vi har. Og akkurat det er det viktig å huske på i alle situasjoner vi eventuelt måtte komme opp i. Vi kommer igjennom det, det gjelder bare å aldri, aldri gi opp!

Collage av Chica, mitt

Et notat jeg skrev en stund etter å ha tatt farvel med min pelskledde engel

Her legger jeg med et notat jeg skrev 14. januar 2018.

Dette har vært én av de verste ukene i mitt liv. For litt over én uke siden måtte jeg med tungt hjerte ta ett av de hardeste – og mest grusomme – valgene jeg noen gang har tatt, med å avlive min nydelige lille prinsesse Chica. <3 Jeg kunne ikke lenger holde fast på henne for hun slet med frykt, nervøsitet og stress i flere situasjoner (noe som og dessverre gikk utover temperamentet), og det ble bare verre og verre. Samme hvor mye jeg prøvde å finne en løsning og håpte at det skulle bli bedre. Det gjør vondt, og hun var så mye mer enn «bare en hund», hun var mitt alt! <3 Det er vondt å tenke på at hun skulle slite så mye med slike ting når hun var god som en engel ellers. Men nå har hun det i alle fall godt og hun er fri fra alt det negative. <3

Til min beste lille Chica:

Håper du koser deg og springer så mye du bare gidder på Himmelrikets evigvarende, grønne enger. Jeg er så takknemlig for alle de gledene, latterkrampene og lærdommene du har gitt meg på de årene du har vært ved min side. <3 Savner deg allerede lille venn. Love you!<3

Avslutningen på innlegget

Da har jeg fått skrevet de ordene jeg ønsket å skrive, håper jeg. Det er forferdelig å miste noen man er glad i, enten det er et menneske eller et dyr. Det sies at tiden leger alle sår og helt om det stemmer vet jeg ikke. Men ting blir i alle fall bedre med tiden om ikke annet. Og de årene vi fikk med glede og latter veier så til de grader opp for det vonde.

Det er viktig å huske på de gode tingene når det stormer som verst, for sannheten er at det er alltid noe positivt vi kan fokusere på!

Med dette innlegget ønsker jeg også å formidle til deg som leser at positivitet, affirmasjoner og bønn virkelig hjelper. Jeg hadde ikke klart meg uten disse tre tingene i denne orkanen. For det er som det sies: alltid, alltid lys i enden av tunnelen.

Har du et dyr som står ditt hjerte nært?

Namaste.

20

Viktigheten av takknemlighet.

Jeg tenkte det passet fint med et innlegg om takknemlighet nå i disse juletider. Julen og slutten på året er en tid for refleksjon. Det er en tid for å tenke tilbake og til å tenke på alt man har å være takknemlig for her i livet. For sannheten er at samme hvor mørkt det enn måtte virke så er det alltid ett eller annet du kan være takknemlig for. Om du sliter veldig med å finne noe som du er takknemlig for så tenk bare på livet. Vær takknemlig for at du er i live og vær takknemlig for at hjertet slår og for at du puster uten anstrengelse. Det er også noe å være takknemlig for ser du!

Sitat av Susan L. Taylor om takknemlighet.

- Vi må fylle våre hjerter med takknemlighet. Takknemlighet gjør at alt det vi allerede har mer en nok.

Ellers kan du være takknemlig for at du har mat på bordet, tak over hodet og tobeinte (og eventuelt firbeinte) rundt deg som ikke bare bryr seg om deg, men som elsker deg for akkurat den DU er. Du kan være takknemlig for å få en dag for deg selv til å bare puste og ta vare på deg selv, du kan være takknemlig for sosiale sammenkomster, du kan være takknemlig for materielle ting og du kan være takknemlig for opplevelser.

Du kan faktisk også være takknemlig for de vonde opplevelsene du har hatt i livet ditt. Motbakkene og stormene altså. Hvordan da spør du? Jo, ved å tenke positivt vel. Ved å se ting fra et positivt perspektiv i stedet for et negativt et. For det er som Charles R. Swindoll sier: «Livet er 10% av hva som skjer deg og 90% av hvordan du reagerer på det». Så tenk positivt kjære deg! Ting blir bare verre om du ser alt fra det negative perspektivet. Det hjelper så lite. Det er ikke dermed sagt at det er strengt forbudt å dvele ved en negativ tanke i ny og ne, det er absolutt lov og alle gjør det. Det jeg derimot sier er at du bør la dette negative perspektivet være unntaket, og ikke regelen. Det er alt.

Om du bare gir slipp på negativiteten og åpner deg opp for å se ting fra et annet perspektiv så kan jeg love deg at ting blir bedre og at du vil finne mer enn én ting som du er takknemlig for. For sannheten er at du har alltid noe å være takknemlig for.

Sitat av Melody Beattie om takknemlighet!

- Takknemlighet gir fortiden en mening, bringer fred til dagen i dag og skaper en visjon for morgendagen.

Det er som jeg skrev over her at du til og med kan ende opp med å være takknemlig for de vonde tingene i livet. Om du trener hjernen til å se ting fra et positivt perspektiv så kan du faktisk ende opp med å se lærdommene disse vonde tingene gav deg, og ikke bare selve hendelsen. Vi lærer så lenge vi lever og de beste lærdommene får vi som oftest av motbakkene og stormene. Det er synd på én måte, men samtidig er det fint å vite at det kommer noe godt utav en vond hendelse også og ikke bare negative ting. Det er aldri så vondt at det ikke er godt for noe…

Så hvor vil jeg med dette innlegget? Jeg vet egentlig ikke. Jeg ønsket bare å formidle dette budskapet om viktigheten av takknemlighet. For skal vi tro på «loven om tiltrekning» så er det jo slik at jo mer man fokuserer på takknemlighet, jo mer å være takknemlig for tiltrekker vi oss. Og hvem ønsker vel ikke en overflod av takknemlighet?

Så ta deg fem minutter nå etter å ha lest dette innlegget og tenk på hva du er takknemlig for. Skriv det gjerne ned også, så har du det nedskrevet og klar til å tas frem om du skulle trenge det på en litt mørk dag.

Hva er DU takknemlig for?

Ønsker deg en magisk dag fylt av takknemlighet!

Namaste.

Ønsker du å lese et blogginnlegg om positiv tenkning finner du innlegget HER.

20

Gjør som Pippi!

Bildekilde: her

Hva om vi hadde latt oss bli litt inspirert av Astrid Lindgren sin karakter: Pippi Langstrømpe, hva hadde skjedd da? Om vi sa som Pippi «dette har jeg aldri gjort før,så det klarer jeg helt sikkert». Hadde ikke det vært fint å hatt et sånt perspektiv på hva vi kan klare og ikke? Det sies jo at ingenting er umulig, det umulige tar bare lengre tid. Er det ikke på tide at vi startet å lever slik og dermed pusher oss selv fremover? Får litt tro på oss selv altså. Er ikke det på tide? Kan jeg få et rungende «JA!» fra deg nå?

Det er på høy tid at vi våkner opp og innser at vi er i stand til mange ganger mer enn det vi tror at vi er i stand til. Det er på tide at vi våkner opp og innser hvilken kraft som bor i oss. Det er på tide at vi våkner opp og ser oss selv som den vi virkelig er. Et unikt og kraftfullt individ som sitter med kontrollen til vårt eget liv og kan forme livene våre akkurat som vi ønsker. Det er på tide at vi våkner opp og tror på oss selv altså! Er du med meg?

La deg inspirere

Hva om vi alle sammen nå inngår en avtale om at vi skal la oss inspirere av Pippi Langstrømpe, jenta med det oransje håret og de to flettene som stikker rett ut, og velger å si – som hun sa – i en situasjon vi aldri har vært i at «dette har jeg aldri gjort før så det KLARER jeg HELT SIKKERT!»

Selv føler jeg at jeg er på god vei allerede. Selv har jeg – spesielt de tre-fire siste årene – gjort veldig mye som jeg aldri hadde trodd at jeg noen gang ville gjøre. Jeg har pushet meg selv ut av komfortsonen og fremover. Det er da vi mennesker vokser som mest. Når ting er ubehagelig altså. For det er jo ikke til å stikke under en stol at det å pushe seg ut av komfortsonen er ubehaglig. Det er skummelt og sånn er det bare.

Jeg er klar til å gjøre som Pippi, er du?

Namaste

20

Positive tanker skaper positive utfall!

For noe tull tenker kanskje du? Hvorfor får jeg ikke da positive utfall når jeg er så flink som jeg er til å tenke positivt lurer du kanskje på? Til deg vil jeg si; kanskje er du ikke så positiv som du kanskje tror at du er? Kanskje ligger det ting i ubevisstheten din som du ikke er klar over og som påvirker livet ditt? Kanskje får du presentert diverse muligheter som du ikke benytter deg av? Grunnene kan altså være mange. Uansett står jeg for ordene jeg har brukt som overskrift. «Positive tanker skaper positive utfall». Og det til tross for at mitt liv heller ikke har vært noen dans på roser.

Positive thinking will let you do everything better than negative thinking will.

– Zig Ziglar

Ha et positivt tankesett

Poenget er, kjære deg. At selv om du ikke kan kvitte seg med alle ubehageligheter bare ved å tenke positivt så kan du gjøre livet en hel del bedre. Det er enklere å hanskes med hindringer. Det er enklere å reise seg igjen med ny styrke om man faller. Det er enklere å satse på det du drømmer om. Alt i alt er det enklere å hanskes med selve livet! Derfor mener jeg at Charles R. Swindoll har rett når han sier: «Livet er 10% hva som skjer deg og 90% hvordan du reagerer på det».

Måten du ser på livet og alt annet på har enormt mye å si. Uten et positivt tankesett blir det en hel del verre å leve livet som sånn som du ønsker. Så brett opp armene og gjør deg klar til å ta i et tak kjære deg. Gjør deg klar til å forbedre livet ditt. Gjør deg klar til å leve ut det livet du til nå kun har drømt om. Det er på tide å satse! Å våge å gi slipp på negativ tenkning og gamle mønster som ikke lenger tjener ditt høyeste beste! Bare det at du nå har klikket deg inn på bloggen min, og nå har lest såpass langt sier meg at du er klar til å ta fatt på denne reisen og legge negativiteten på hyllen og se verden med nye og mer positive og kjærlighetsfulle øyne. Så sett i gang!

Vær årvåken

Det høres kanskje i første omgang enkelt ut å endre tankesettet sitt og bli mer positivt. Her må jeg nok dessverre skuffe deg og si at helt enkelt er det ikke. Teorien er enkel, men i praksis kreves det iherdig jobbing fra din side for å ikke falle tilbake i gamle mønster og vaner. Dette er ikke et arbeid som du kan si seg ferdig med etter hverken én uke, én måned eller ett år. Det er for livet.

Selvfølgelig vil det bli lettere etterhvert. De negative tankene og de tidligere mønstrene vil komme snikende sjeldnere og sjeldnere, men de vil nok dessverre alltid ligge i bakgrunnen og lure. I det vi kaller for ubevisstheten. Og de vil utnytte enhver mulighet de har til å teste deg og lokke deg tilbake til gamle mønster. Derfor gjelder det å være årvåken og i ett med både kropp, sinn og sjel. På den måten kan du fange opp hvert eneste lille forsøk fra negativiteten, for så å videre avvise disse. Denne «stemmen» som prøver så hardt den kan for å lokke deg til å sabotere for deg selv enten det gjelder det ene eller det andre er det vi kaller «egoet».

Egoet og ditt høyeste selv

Det er også Egoet som har stemmen til din «indre kritiker». Egoet vil så absolutt ikke at du (eller jeg) skal nå ditt fulle potensial og det vil så absolutt ikke at du skal være lykkelig. Det Egoet derimot vil er at du holder deg i det området (eller sonen) som er trygg og kjent. Den vil med andre ord at du holder deg innenfor komfortsonen, og om du skulle prøve å stige ut av denne så vil du høre Egoet sin stemme i form av frykt.

Mitt råd til deg når det gjelder Egoet er å «lukke ørene» og ikke lytte til det. Ved å la deg kontrolleres av Egoet vil du kun begrense deg selv, så lukk ørene og lytt i stedet til ditt høyeste selv.

Ditt høyeste selv er den kjærlige og positive stemmen du har i hodet ditt. Den som forteller deg alt det fine. Den som pusher deg ut av komfortsonen din og pusher deg fremover på veien mot dine drømmer, ønsker og mål. Stå på, du kan klare det, skriker den!

Livet er 10% av hva som skjer deg og 90% av hvordan du reagerer på det. Viktigheten av positive tanker.

Fra et negativt tankesett til et positivt tankesett

Så hvordan kan jeg da starte på denne reisen med å endre tankesettet mitt fra negativt til positivt lurer du nok nå på? Jo, det skal jeg fortelle deg. Det du kan starte med er å teste ut bruken av affirmasjoner. Var det et nytt begrep? Fortvil ikke, det er veldig enkelt!

Affirmasjoner er setninger som er skrevet på en slik måte at dem er en sannhet allerede her og nå. Selv om du kanskje ikke for øyeblikket tror på den. Sliter du med selvsikkerheten din så kan et eksempel på en affirmasjon for deg være: «Jeg er selvsikker». Tenker du hele tiden på at du ikke fortjener gode ting så kan et eksempel på en affirmasjon for deg være: «Jeg fortjener det beste og tar i mot alt det Universet sender meg med takknemlighet og kjærlighet». Ved bruk av affirmasjoner kan du endre tankegangen din. Jeg vet det høres rart ut, men gi det en sjans, eller tre. Selv lærte jeg om bruken av affirmasjoner ved å lese boken «Du kan helbrede ditt liv» som er skrevet av Louise Hay, og jeg har selv ikke angret etter å ha begynt på denne reisen.

Det å både forstå og bruke affirmasjoner aktivt i min hverdag har hjulpet meg godt på vei til et bedre selvbilde og en bedre selvtillit. Liker du å lese så kan jeg absolutt anbefale boken som jeg nevnte over. Da jeg selv startet med å bruke affirmasjoner syntes jeg ikke at jeg merket forskjell, men etterhvert så har forandringene blitt tydeligere og tydeligere. Og det til det positive. Det funker som bare det! Og funker det på meg gjør det sannsynligvis det på deg også. Så lov meg at du tester det ut. Og vær tålmodig. Jeg har brukt affirmasjoner i rundt om tre år nå og det er absolutt noe jeg kommer til å fortsette med.

AFFIRMASJONER

Jeg vil gjerne anbefale deg å lage deg egne affirmasjoner og skrive dem ned, men her har du noen eksempler til fra meg (og Louise Hay som jeg har oversatt) som du kan teste ut.

JEG ELSKER OG VERDSETTER MEG SELV NØYAKTIG SOM JEG ER.

ALT ER GODT I MIN VERDEN OG MITT VELVÆREER UUNNGÅELIG.

ALLE MINE ØNSKER ER VIRKELIGHET OG KOM INN I LIVET MITT PÅ EN LETT MÅTE.

JEG GIR NÅ SLIPP PÅ ALT SOM IKKE TJENER MITT HØYESTE BESTE. JEG ER FRI.

JEG ER PERFEKT HELSE.

JEG FØLER MEG FRISK OG OPPLAGT OG KLAR FOR EN NY OG FANTASTISK DAG.

JEG HAR PLENTY MED ENERGI OG ER I GOD FORM.

JEG ER OMGITT AV FANTASTISKE, KJÆRLIGE OG POSITIVE MENNESKER.

ALT JEG SER ER KJÆRLIGHET.

JEG ELSKER LIVET OG LIVET ELSKER MEG.

Så det var det. Husk at om du skal lage dine egne versjoner så formuler dem slik at det du vil trekke inn i livet ditt allerede er i livet ditt. Vil du affirmere et nytt hus kan du for eksempel formulere affirmasjonen slik: «Jeg elsker det nye, store og flotte huset mitt. Det er en drøm å bo i og jeg føler meg så trygg og hjemme der. Det kom også til meg på lett vis, noe som føles godt.» Kun et eksempel og jeg er ikke noen ekspert på formuleringer av affirmasjoner selv. Det er lite regler her, så prøv deg frem og gjør ting på den måten som føles best og riktig for deg. Det er da det er riktig!

Til slutt vil jeg takke deg så mye for at du leste og ønske deg en positiv dag videre!

Namaste.

20

Hola!

Velkommen skal du være. Dette er mitt første innlegg på min splitter nye blogg og dette er så absolutt ikke noen rosablogg. Ganske langt i fra, om jeg skal si det selv. Min intensjon med denne bloggen er å inspirere, motivere og løfte deg – ja, du ja – og å få deg til å forstå at du har kraften i deg til å leve ut det livet du ønsker deg. Jeg ønsker å inspirere deg til en positiv og kjærlig tankegang. Jeg ønsker å få deg til å forstå at alt blir bedre ved å tenke positivt, samme hvilke utfordringer du måtte stå ovenfor. Positive tanker skaper positive utfall. Det er min filosofi!

Jeg har stor interesse for det åndelige og spirituelle, og jeg føler virkelig at jeg nå har funnet min vei. Alt føles så riktig og om jeg skulle beskrevet for deg hvor stor innvirkning denne interessen har hatt på livet mitt på bare de 3+ årene som den har vært en del av mitt liv så hadde dette innlegget blitt veldig langt. Men jeg vil dele litt etter litt med deg. Så her er det bare å følge med og smøre seg med litt tålmodighet.

Jeg håper nemlig på at du har lyst til å følge med på denne reisen. For ja, det er en reise. Livet er en reise, og guri malla så magisk den er! Er du ikke enig? Eller føler du kanskje at du trenger mer hverdagsmagi i livet ditt? I såfall er dette ønsket nok én grunn til å følge meg og bloggen min! Dette er nemlig nok én ting som jeg håper og ønsker at jeg igjennom bloggen min kan inspirere og motivere til. Jeg håper virkelig at jeg kan hjelpe mennesker som deg til å skifte fokus og starte å leve ut drømmelivet ditt – et liv der alt er mulig. Det finnes ingen hindringer, kun muligheter. Nøkkelen er bare å ha riktig fokus og et positivt tankesett.

Livet er magisk

Dette er altså en blogg om livsglede, positivitet, kjærlighet og skaperverk, som det står på headeren min. Men det er også en blogg der du vil få personlige historier, tips og råd og også av og til innlegg om hverdagen min. Men da hverdagslige ting rettet til disse temaene bloggen handler om, altså innenfor det åndelige og spirituelle og slike ting.

Jeg kan jo også nevne for deg at jeg også interesserer meg for coaching/veiledning og den type ting. Med andre ord: alt som kan være med på å løfte mennesker opp og frem og alt som kan være inspirerende og motiverende. For som jeg nevnte i starten av dette innlegget så er ikke dette noen rosablogg. Det er heller ikke en vanlig hverdagsblogg og er det det du søker så må du nok lete en annen plass dessverre. Målet er kvalitet fremfor kvantitet og her er det inspirasjon, motivasjon og livsglede som er nøkkelordene. Livet er magisk!

Ellers håper jeg at du har hatt en fin start på en ny uke. Jeg håper også at du har lyst til å følge meg videre på denne reisen! Følg meg gjerne på Bloglovin´, da blir jeg glad.

Namaste.

20