Hvorfor er det slik at vi er så redde for forandring, samtidig som vi ofte faktisk ønsker oss en? Hvorfor er det så skummelt å gå ut av komfortsonen? 

Jeg tror at dette ene og alene bunner i at alt nytt er skummelt. Alt «gammelt» er kjent, og dermed trygt. Når vi gjennomgår en forandring vet vi ikke...

Hva om vi hadde latt oss bli litt inspirert av Astrid Lindgren sin karakter: Pippi Langstrømpe, hva hadde skjedd da? Om vi sa som Pippi «dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert». Hadde ikke det vært fint å hatt et sånt perspektiv på hva vi kan klare og ikke? Det sies jo at ingenting er...