Er du den stygge andungen?

selvkjærlighet Aug 28, 2020

Du har vel én eller annen gang i løpet av livet hørt eventyret om den stygge andungen du også, har du ikke? Har du ikke lest eventyret om andungen som stadig ble hakket på, mobbet og ekskludert, så anbefaler jeg deg å bruke Google og lese dette eventyret, sånn jeg tolker det (og sikkert flere andre også regner jeg med?) synes jeg det har et fint budskap.

 

 

Du har kanskje opplevd å bli mobbet, hakket på og/eller ekskludert du også?

Om så er, så er du ikke alene. Den stygge andungen joiner deg, blant mange, mange andre. Jeg har også opplevd å bli mobbet, men heldigvis ikke så mye som mange andre. Det er jeg evig takknemlig for, for til og med den mobbingen jeg ble utsatt for, satte sine spor. Det at noen dag etter dag opplever mobbing, uten at det er en ende på det er så utrolig trist. Det ødelegger, og skal mye til for å fikses, om det i det hele tatt er mulig å fikse og rette opp de sporene det har satt.

Jeg har spor i meg enda fra mine mobbe-opplevelser, og som jeg sa så er ikke de noen veldige greier, sammenlignet med det mange andre går gjennom. Det skal allikevel ikke mye til for å minske noe som er lavt fra før, sånn som min egen selvfølelse var.

Det som skjer videre er at mange ofte prøver å plassere seg selv i en boks, eller at andre gjør det. Dette for å ikke skille seg ut. Jeg likte ikke å være synlig i alle fall, og gjorde mitt beste for å være usynlig og ikke stikke meg ut. Men hvor fører det oss egentlig? Jeg vet i alle fall at det ikke førte meg noen plass. Jeg våget ikke å satse på drømmene mine, frykten styrte livet mitt og jeg våget ikke å ta plass. I stedet var jeg et veggpryd som bare eksisterte. Med det mener jeg at jeg levde et liv, jeg var lykkelig på flere områder (har verdens beste familie og gode venner blant annet), men det var mye som var ute av synk også. Jeg følte rett og slett ikke at jeg levde det livet jeg var ment å leve. Så hva stoppet meg?  Det å leve ut mine drømmer krevde at jeg måtte starte å tro på meg selv og våge å være synlig. Jeg måtte kaste masken jeg hadde puttet på meg, og jeg måtte kvitte meg med usynlighetskappen. Forferdelig skummelt, altså. Likevel så gjorde jeg det, og jeg hadde ikke vært der jeg er i dag, hvis ikke.

 

Så jeg spør deg igjen, er du den stygge andungen?

Jeg kan jo først forklare hva jeg mener her, for jeg mener ikke på noen måte at du er stygg. Synes du at den "andungen" du ser på bildet over er stygg? Dette spørsmålet kan ha to svar, føler jeg. Hvis du ser på bildet og tror du ser en and så vil du tenke at det var en annerledes andunge. Du vil kanskje synes den er litt snål. Du vil kanskje til og med strekke deg så langt å si at den er stygg. Ser du derimot på bildet vel vitende om at dette slettes ikke er en andunge, men en svaneunge, så vil nok svaret ditt være annerledes. For hvem kan ikke synes at det lille nøstet er et nydelig syn for øyet?

Så hvor vil jeg egentlig med dette?

Det blir som mange sier; prøver du å være noen andre så er det beste du kan være en dårlig kopi av den personen. Er du derimot deg selv, så er du den vakreste og beste deg selv som du kan være. 

 

 

Våg å ta plassen du fortjener

Så slutt å prøv å være en and, når du ikke er en and. Da vinter var blitt til vår og svaneungen i eventyret igjen så sitt speilbilde i vannet så så han at han var blitt som de svanene han beundret fra avstand, når han trodde at han var en and.

Da svaneungen holdt seg sammen med endene, så snakket til og med folk stygt om han, men da han i den nye våren menget seg med svanene så sa i stedet folk at han var den fineste av dem alle. Hvorfor det tror du?

Jeg tenker at det var fordi han var der hvor han virkelig hørte til. Han slapp garden, innså at han var vakker og fant lykken. Det er da det skjer magi.

Våg å ta plassen du fortjener. Våg å stikk deg frem. La ditt indre lys skinne med full styrke. Ikke hold deg selv fanget i en bestemt boks, eller med en bestemt merkelapp, når det å være ditt unike deg er din superkraft, og det som virkelig gjør deg til magiker i eget liv.

 

Det handler om perspektiv

Den stygge andungen foretok ingen skjønnhetsoperasjoner, mens han ventet på at våren skulle komme. Han ble lykkelig når han fant ut hvem han egentlig var og hvorfor han så ut som han gjorde. Han ble lykkelig når han befridde seg fra merkelappen "and" og fant sin gjeng. Den gjengen som behandlet ham som han fortjener.

Du må begynne å se deg selv som den du er. Vet du ikke hvem du selv er, så les gjerne blogginnlegget "Hvem er jeg?" hvor jeg blant annet gir deg noen spørsmål å reflektere over.

 

 

På tide å bli en svane, er det ikke?

Så om du nå føler at du er den stygge andungen, er det ikke nå på tide å bli svanen i stedet? Er det ikke på høy tid at du kvitter deg med alt av bokser og merkelapper som egentlig ikke passer deg, og starter å finne dem som gjør det, i stedet?

Du er unik, fantastisk, nydelig, perfekt og fullkommen akkurat som du er. Samme hva noen har fortalt deg i fortiden, og samme hva noen eventuelt måtte prøve å få overtalt deg om i fremtiden. Du er du, og det finnes bare én du.

Vær deg selv, fullt ut. Spre vingene, brus med fjærene og vær fantastisk stolt over å være den svanen du er!

 

 

Hvem er du? Andungen eller svanen?

 

Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.