fbpx

7 opplevelser som jeg har hatt utenfor komfortsonen min

Jeg tenkte det kanskje kunne være kjekt å dele noen av mine opplevelser ut av komfortsonen. Det er jo spesielt de to siste årene jeg har trosset frykten og våget meg ut av komfortsonen. Jeg er i alle fall mye flinkere enn det jeg var tidligere på dette punktet. For hva er det verste som kan skje ved å gå ut av komfortsonen sin? Ikke mye galt faktisk. Og følelsen du får etterpå gjør det virkelig verdt det. Slik er det i alle fall for meg.

Under her finner du noen av mine opplevelser som jeg har hatt ut av komfortsonen det siste halvannet året. I uprioritert rekkefølge.

7 opplevelser som jeg har hatt utenfor komfortsonen min

1. Arthur Findlay College

Ut av komfortsonen da jeg reiste til Arthur Findlay College i april 2018

I april i fjor reiste jeg helt alene til Stansted i England der jeg var én uke på mediumkurs på det anerkjente spiritualistiske colleget Arthur Findlay. Noe lignende har jeg aldri, aldri gjort tidligere og mange var overrasket da jeg faktisk pakket kofferten og reiste avgårde.

Hadde noen sagt for fem år siden at dette var noe jeg kom til å gjøre så hadde jeg ikke trodd på dem. Kan vel si at jeg tidligere var redd for det meste. Lite tro på meg selv hadde jeg jo også. Så det å reise alene til et annet land – selv om det bare var til England – var stort. Jeg hoppet i det til tross for at det var skummelt. For jeg kjente jo ingen der. Ikke ante jeg noen ting om hva som ventet meg heller, annet enn at jeg på forhånd hadde hørt mye skryt av plassen. Jeg kan helt ærlig si at jeg grugledet meg til å reise. Frykten var veldig tydelig, samtidig som jeg bare følte at det å reise dit på det tidspunktet jeg reiste var veldig riktig.

Jeg ba åndeverdenen om hjelp både før avreise og under hele oppholdet og reisen og alt annet kunne ikke gått bedre. Alle ansatte jeg møtte på reisen var smilende, hyggelige og serviceinnstilte. Transporten gikk supert. Og ikke minst var uken på Arthur Findlay helt fantastisk! Lærte utrolig mye nytt og ble kjent med utrolig mange fantastiske mennesker! Det var så fantastisk at jeg ikke ville hjem igjen. Hadde noen tilbudt meg én uke til så hadde jeg glatt vært igjen én uke. Arthur Findlay er virkelig en helt magisk plass!

2. Tilbake på skolebenken

Ut av komfortsonen og tilbake på skolebenken

I Januar gjorde jeg nok én ting som jeg aldri hadde trodd jeg kom til å gjøre. Jeg startet på skole igjen. I første omgang som privatist der jeg tar Påbygg til generell studiekompetanse siden jeg kun har gått to år på videregående tidligere. Da på linjen Service & Samferdsel. Når den generelle studiekompetansen er i boks så er planen videre å ta Sosialt Arbeid på Universitetet for å bli Sosionom.

Så planene og målene er satt og jeg gleder meg masse til fortsettelsen. Jeg har jo skrevet litt om dette tidligere blant annet i blogginnleggene Tilbake på Skolebenken og Planning for the Future.

Det å sette seg på skolebenken igjen etter rett over ti år var skummelt. Spesielt siden jeg faktisk måtte ta påbygg og ikke kunne hoppe direkte til universitetsutdanning. Allikevel så er jeg så heldig at jeg har fantastiske mennesker i livet mitt som heier meg frem og som pusher meg ut av komfortsonen de gangene jeg ikke klarer det selv, og for det er jeg så takknemlig!

Jeg har ikke angret ett eneste sekund på at jeg startet på skole igjen. Jeg elsker det! I tillegg så gikk det første semesteret over all forventning så nå er motivasjonen om mulig enda større til å bare gutse på og følge drømmene mine!

3. Starting av blogg og Instagramkonto

Spread the love
Bildekilde: Javier Rodriguez fra Pixabay

Det høres kanskje merkelig ut å ha dette som et av punktene i dette innlegget, men det å starte denne bloggen (og min Instagramkonto: @linnkleppa.no) var også et steg ut av komfortsonen min. Da mener jeg ikke det å bare skrive en blogg, for blogget har jeg gjort tidligere. Jeg tenker mer på denne typen blogg. I tillegg til at jeg har eget domene og bruker mitt ekte navn. Jeg gjemmer meg ikke bak et pseudonym med andre ord.

Det å være så synlig som det jeg har gjort meg med denne bloggen (og kontoen min på Instagram) synes jeg faktisk er ganske skummelt. Jeg har vel i mange, mange år gått med en litt sånn unnskyld-at-jeg-er-til holdning, men det er det nå slutt på. Jeg er såpass trygg på meg selv nå (selv om jeg fortsatt enda har ting å jobbe med innenfor selvutvikling) at jeg vet hva jeg mener og tror på. Jeg respekterer at andre kanskje måtte tenke annerledes enn meg, og forventer derfor at andre også respekterer mine meninger.

Jeg brenner også veldig for det jeg skriver og deler. Det var det som var hovedgrunnen til at jeg startet denne bloggen i første omgang. Jeg vet hvor bra alt det åndelige og spirituelle har vært for meg. Jeg vet hvor godt jeg har hatt av alt det jeg har lært innenfor selvutvikling. Samtidig har jeg også erfart hvor mye en positiv tankegang har å si, og at det faktisk er opp til oss selv å skape oss det livet hver av oss drømmer om å leve.

4. Poste bilde av ryggen (skoliosen) min

Bilde av skjev rygg (min skoliose)

Det å publisere et innlegg om skoliosen min og attpåtil poste et bilde av ryggen min på internett er også noe som lå utenfor komfortsonen min. Hvor liten komfortsonen min egentlig er (eller har vært er kanskje riktigere å si?) kan vel diskuteres, men ubehagelig å trykke «publiser» på innlegget om min skjeve rygg (skoliose) var det i alle fall uansett. Men jeg gjorde det, og jeg har ikke angret. Det å dele slike ting er like mye for min egen del som for deg som leser. Jeg vet at ved å jobbe med bloggen (og min Instagramkonto) så hjelper jeg også meg selv i prosessen med å skape det livet jeg drømmer om å leve. Og ikke minst så hjelper det meg på veien mot bedre selvfølelse og et bedre selvbilde.

Les gjerne blogginnlegget: Skjev rygg (skoliose)

5. Poste bikinibilde av meg selv

Jeg måtte virkelig ut av komfortsonen min da jeg delte dette bikinibildet.

Det å publisere dette innlegget om kroppsbilde var også en opplevelse ut av komfortsonen. Enda lenger ut av komfortsonen gikk jeg når jeg i tillegg valgte å poste et bikinibilde av meg selv i dette innlegget. Dette for å gjøre budskapet jeg ønsket å få frem i innlegget enda tydeligere.

I selve innlegget kan du lese om hvorfor jeg har skrevet dette innlegget, og om mine tanker rundt dette med kropp og kroppsbilde.

Jeg er helt rørt og overveldet av all den positive responsen dette innlegget har fått. Det er per nå delt 20 ganger på facebook. Jeg har fått så mange fine kommentarer, likes og til og med e-post på grunn av dette innlegget. Det er jeg uendelig takknemlig for!

Les gjerne blogginnlegget: Kropp er bare kropp

6. Melde meg på alternativmessen

Å melde seg på alternativmessen var skummelt og utenfor komfortsonen min.

Som jeg skrev i innlegget der jeg fortalte at jeg har meldt meg på alternativmessen i Stavanger i september i år så var frykten sterkt til stede. Jeg både gleder og gruer meg. Det er spennende og skummelt på samme tid. Samtidig så vet jeg jo at det er slike ting jeg trenger at jeg gjør. Jeg må pushe meg selv ut av komfortsonen min for å vokse og utvikle meg. Gjør jeg ikke det så beveger jeg meg ikke fremover. Hverken på dette området av livet eller et annet. Jeg er helt sikker på at det blir en helg med mye lærdom og der jeg får se og prate med mennesker som deler en av mine største interesser. Nemlig interessen og troen på det åndelige og alternative.

Les gjerne blogginnlegget: Hva har jeg gjort?

7. Publisering av videoer

Filmstripe-kamera
Bildekilde: Gerd Altmann fra Pixabay

Dette er faktisk også et punkt som i sterk grad hører til på denne listen. Jeg har vel alltid vært en person som trives best bak kamera, ikke foran. Det å filme seg selv (og høre igjennom det etterpå) er noe jeg synes er ganske grusomt. Det er rart det der hvordan man hører seg selv helt annerledes enn hvordan man egentlig høres ut, er det ikke?

Allikevel så er dette noe jeg ønsker å bli bedre på. Jeg ønsker å bli vandt til å være foran kamera. Jeg ønsker å bli vandt til å høre meg selv prate på video. Og hva må jeg gjøre for at dette ønsket skal bli en virkelighet? Nettopp. Jeg må pushe meg selv ut av komfortsonen og bare gjøre det. Så enkelt.

Så det har jeg nå altså gjort. Tidligere i uken postet jeg min aller første IGTV-video på Instagram. Jeg har også filmet meg selv på stories på Instagram og planen er å fortsette med videoer og slikt der. Så om du ikke allerede gjør det, så følg meg gjerne på Instagram her.

Det har faktisk gått bedre enn forventet det der med video. Det er allerede blitt mindre skummelt.

Føl frykten og gjør det uansett

Dette har vel blitt som et slags mantra for meg de to siste årene. Jeg var så lei av at frykten hadde så stor makt over livet mitt som den hadde og bestemte meg derfor for å gjøre noe med det. Nå pusher jeg meg ut av komfortsonen og jeg elsker resultatene det gir. Jeg elsker den følelsen jeg får når jeg ser frykten i øynene og gjør det jeg ønsker å gjøre til tross for frykt. Jeg føler meg på sett og vis uovervinnelig. Det føles ut som om jeg kan klare alt. Kjenner du til den følelsen?

Det å pushe seg selv ut av komfortsonen er virkelig verdt det. Det er skummelt og nervepirrende mens det står på, men følelsen du fylles med etterpå er magisk. I tillegg er jo det å gå ut av komfortsonen sin den eneste måten å vokse og utvikle seg på. Og bare det bør vel være god nok grunn til å faktisk trosse frykten.

Så det å pushe seg selv ut av komfortsonen er virkelig noe jeg kan anbefale. Skummelt mens det står på, ja. Men så verdt det etterpå. Prøv det!

Er du flink til å pushe deg selv ut av komfortsonen? Hvilken følelse får du etter å trosset frykten?

Sigmatur1-4

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook om du ikke allerede gjør det.

Follow:
Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.